Lars Pallesen
Det er den 20. juni 1934. Det tyske cruiseskipet ”Dresden” har gått på grunn på sørspissen av Bokn i Rogaland. Kapteinen har klart å få skipet av grunnen, men fartøyet tar inn vann.
Det er 1300 mennesker om bord. Det blir satt ut livbåter, og flere båter hjelper til i redningsarbeidet. Alle båtene blir fylt opp, men fortsatt står 600 mennesker igjen i ”Dresden”
Kystruten ”Kronprinsesse Märtha” kommer til. Kaptein Lars Pallesen tar en dristig avgjørelse når han legger skutesiden inntil det digre cruiseskipet som er i ferd med å krenge over på siden.
600 personer berger livet på grunn av Pallesens innsats. De kan gå tørrskodd over i kystruten og blir fraktet til Stavanger. Fire timer etter redningen, kantrer ”Dresden”.
Kapteinens yngste sønn heter også Lars. Han er svært stolt av farens bragd. Som takk fikk kaptein Pallesen medalje og et brev underskrevet av Adolf Hitler. Begge deler pryder veggen hjemme hos sønnen, nesten 70 år etter. Men faren redningsdåd fikk enda større følger. Den reddet livet til sønnen Lars, ti år senere.
Lars Pallesen junior jobbet i Stavangerpolitiet og kom med i motstandsbevegelsen under krigen. Han ordnet ofte med falske pass til folk som måtte rømme til Sverige. Og en dag ble han tatt. 20. august 1943 sto gestapo på døren, og tok med seg 22-åringen. Faren forsøker fortvilet å si at det kanskje er ham de skal ha tak i. Men det er sønnen de er ute etter. Lars, som er nyforlovet med Else, ble sendt til Gestapohuset i Stavanger. Deretter til Grini, og så på transport til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Der arbeidet han i utekommandoen ”Lichtefelde”.
Samtidig, hjemme i Stavanger, arbeidet familien hardt for å få Lars hjem igjen. De skrev blant annet brev til Reichkommisar Terbhoven med et enkelt budskap: “Siden dere fikk 600 liv av oss i 1934 – kan vi få ett tilbake”. Og utrolig nok: de ble hørt. Etter tre måneder i Tyskland, ble Lars sendt tilbake til Grini den 2. mars 1944. Han fikk beskjed om at han skulle være fri til 17. mai, men det enda litt lenger tid før fangetiden var over.
Den 20. juni 1944 – på dagen ti år etter at faren berget 600 tyskere fra cruiseskipet ”Dresden” var Lars Pallesen junior en fri mann.
Lars tror ikke det er tilfeldigheter som gjorde at han ble frigitt akkurat på ti års dagen for farens heltedåd. Han tror på Gud, og har gjort seg opp noen tanker om hvem som holdt en beskyttende hånd over ham.
Og han er dypt takknemlig overfor faren, som gjennom å redde 600 tyskere også reddet sin sønn.
– Jeg skylder ham mitt liv. Mer om det er det i grunn ikke å si.