Neuengamme

I desember 1938 ble Neuengamme etablert som en uteleir til KZ Sachsenhausen i en nedlagt teglstenfabrikk i Neuengamme ved Hamburg. Reichsführer-SS Heinrich Himmler besøkte leiren i januar 1940 og en utbygging av leiren ble besluttet.

Leiren lå i et dalføre ca to mil fra Hamburg. Den ble anlagt på et sumpområde ikke langt fra elva Elben. Våren 1940 ble Neuengamme etablert som selvstendig konsentrasjonsleir og fikk selv over 80 uteleirer i det nordvestlige Tyskland. De fleste av dem var tilknyttet rustningsindustrien.

Mens Sachsenhausen i løpet av andre verdenskrig utviklet seg til å bli en mønsterleir, fikk Neuengamme den motsatte utviklingen. Neuengamme ble rangert blant de aller verste konsentrasjonsleirene i Hitlers Tyskland. Over 100 000 fanger ble registrert i leiren, i tillegg hadde leiren et ukjent antall uregistrerte fanger. Om lag halvparten av fangene døde i leiren. Også i denne leiren fant det sted et massemord på sovjetiske krigsfanger. For eksempel ble 448 sovjetiske krigsfanger gasset i hel med syklon B i leirfengselet høsten 1942.

Samleleir for de skandinaviske fangene

I september 1944 ble nesten 2000 danske politimenn brakt til Buchenwald med mellomstopp i Neuengamme. I oktober 1944 kom 141 danske grensevakter til Neuengamme. Disse ble senere videresendt til Frøslev.

Neuengamme ble viktig i den svensk-norske aksjonen for å redde skandinaviske fanger ut av det krigsherjede landet. Da leiren ble foreslått som samleleir for de skandinaviske fangene, var ledelsen for aksjonen neppe klar over forholdene i leiren. Hjelpekorpset fikk heller ikke komme inn i leiren i begynnelsen. Fangene måtte leveres et godt stykke utenfor selve leirområdet. Da det etter hvert ble hentet meget syke fanger som ikke kunne gå, krevde aksjonslederne å få kjøre dem inn i leiren. Etter mye om og men fikk Røde Kors endelig sende lege og sykepleiere inn slik at de kunne ta seg av dem som var syke. I tillegg fantes det over 20 leger blant de skandinaviske fangene som kunne gå den svenske Røde Kors-legen til hende.

Nordmenn ble nesten utelukkende sendt til Neuengamme i forbindelse med ”hvite-busser-aksjonen” fra mars 1945. Imidlertid ble (sannsynligvis om lag et titalls) nordmenn fra Sachsenhausen overført som tvangsarbeidere til Neuengammes uteleir Alt Garge i løpet av (ca.) det siste krigsåret. Inkludert ”hvite-busser-aksjonen” hadde Neuengamme i løpet av dens eksistens ca. 4 400 danske og 2 800 norske fanger.

Andre fanger må ut av leiren

Etter som rundt 4000 skandinaver kom til Neuengamme, og leiren var i ferd med å fylles til bristepunktet i slutten av mars 1945, fikk ledelsen for aksjonen beskjed om at de måtte frakte fanger av andre nasjonaliteter ut av leiren slik at det ble plass for skandinavene. Det svenske hjelpemannskapet ble sjokkert over fangenes tilstand. De aller fleste var fullstendig uthungrede og utmattede, de var muselmenn.

Leirledelsen bestemte at de norske og danske fangene skulle samles i en egen mursteinsbygning. Sachsenhausen-fangene, som var de første som kom til Neuengamme, skjønte snart at det måtte ryddes og vaskes. Madrassene var fulle av blod og ekskrementer. Lik ble funnet under madrassene. Lus florerte. Madrasser ble fjernet og bygningen vasket, desinfisert og avlust.

Det var fangene selv som 27. og 28. mars måtte rydde bygningen og bære muselmennene – de fleste av dem franske fanger, men det var også belgiere, hollendere, polakker og russere blant dem – ut til Røde-Kors-bussene. I denne ”ryddeaksjonen” ble om lag 2 000 fanger flyttet til Braunschweig, Waldenstädte og Warnstedt i Hannover for å gjøre plass til de skandinaviske fangene. Disse leirene var langt verre enn Neuengamme og mange av de fangene som ble flyttet, døde. Det er dette Ingrid Lomfors har betegnet som en ”blind flekk” i historien om ”hvite-busser-aksjonen”; det har blitt fortrengt at denne redningsaksjonen også gikk på bekostning av andre fanger.

De skandinaviske fangene kan hentes

Videretransporten til Danmark og Sverige av de sykeste fangene begynte 9. april. 18. april fikk de hvite bussene endelig anledning til å hente de skandinaviske fangene ut av Neuengamme og kjøre dem til Danmark og Sverige. Sammen med det danske Jylland-korpset ble de hentet ut av leiren i løpet av 20. april – på Hitlers bursdag – og mange overlevende betoner i sine fangeberetninger nettopp det spesielle ved å få forlate Tyskland på denne datoen.

Evakuering av leiren

”Hvite-busser-aksjonen” gjaldt bare for skandinaviske fanger. De som måtte bli igjen i leiren, ble evakuert 2. mai da SS forlot leiren sammen med de siste fangene. Tusenvis av fanger døde i dødsmarsjen fra leiren. Over 1 000 fanger ble brent i en låve ved byen Gardelegen. Om lag 10 000 fanger ble ført til havna i Lübeck 3. mai, der tre store lasteskip (Cap Arcona, Athen, Thielbeck) ventet dem. Fangene ble stuet inn i lasteskipene. Cap Arcona og Thielbeck  ble ved en feiltakelse skutt i senk av RAF (det britiske luftvåpenet). Ca. 7 000 fanger døde i denne tragedien i krigens siste dager. 10. mai blir de siste fangene som var sendt på dødsmarsj befridd ved Flensburg.

Navnene til omtrent 20 400 fanger som døde i leiren, er kjent. Disse tallene inkluderer dem som ble henrettet av Gestapo og som var justisfanger i leiren. Det antas at frem til slutten av mars 1945 døde om lag 26 800 fanger i leiren, enten på grunn av forholdene de led under eller på grunn av henrettelser. Over 16 000 døde som følge av dødsmarsjen og bombingen av de to lasteskipene. Dette gir et dødstall på nesten 43 000 fanger, men mørketallene er store. Neuengamme var en av de konsentrasjonsleirene som hadde høyest dødstall.

Deler av teksten er hentet fra boken: hvite busser, med norsk ungdom til Hitlers dødsleire.

Stedet i dag

I dag er det museum på stedet med omvisning og foredrag.