Belzec

Belzec var opprinnelig en leir for jødiske tvangsarbeidere og ble bygget i tiden november 1941-februar 1942. Leiren besto av to deler: én del for mottakelse av fanger og forvaltning av leiren, og én annen som tjente som dødsleir med gasskammer og massegraver.

I februar 1942 begynte forsøkene med bruk av kullos til gassing av fanger. Dette ble tatt systematisk i bruk i tre gasskamre fra midten av mars 1942 og drapskapasiteten ble utvidet med tre nye gasskamre i juni samme år.

Fra mars til november 1942 ble om lag 600 000 mennesker drept i denne leiren, de fleste var jøder, men også titusenvis av sigøynere ble drept her. 300 000 var jøder fra Galizien, de andre kom fra ulike europeiske land. Nye utgravinger gjort av universitetet i Torun i 2002 og funnet av en massegrav kan tyde på at muligens så mange som 1 mill. mennesker kan ha blitt drept i denne leiren.

Belzec ble stengt i desember 1942 og gjenværende fanger overført til Sobibor. Brenningen av lik pågikk mellom november 1942 og mars 1943 og ”Sonderkommando” – de fangene som hadde vært tvunget til å arbeide i gasskamrene og krematoriene – måtte delta i dette arbeidet, deretter ble de selv drept. Leiren ble revet, trær plantet og en gård ble etablert på det området hvor leiren hadde stått. Sommeren 1944 ble området besatt av den røde armé. Etter frigjøringen ble gården revet av lokale innbyggere.

I 2003-2004 ble det bygget et nytt minnested her, minnesmerker fantes allerede fra før.

Litteratur
Yitzhak Arad, Belzec, Sobibor, Treblinka. The Operation Reinhard Death Camps, Indiana University Press, Bloomington and Indianapolis, 1987.