Holdningsskapende skoleturer for alle?

Kronikk publisert i Aftenposten 24. mai 2024

Stortinget har nylig gitt regjeringen i oppdrag å se på hvordan flere skoleelever fra hele landet skal få mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer som Auschwitz, Sachsenhausen, Falstad og Grini. Dette er en viktig del av revideringen av handlingsplanen mot antisemittisme.

Tidligere i år slo Ekstremismekommisjonen fast «viktigheten av at norske skoleelever får besøke åsteder og minnesteder etter krig og terror, enten i Norge eller i utlandet. Dette er et viktig bidrag til å skape en historiebevissthet hos nye generasjoner. Fysiske besøk ved åsteder eller andre minnesteder kan sette i gang refleksjoner omkring ekstremismens konsekvenser og fortidige hendelsers betydning for mennesker som lever i dag».

«Holdningsberedskap»

Hvite Busser har arrangert skoleturer i 30 år. Tidligere styreleder Rune Gerhardsen kalte det «holdningsberedskap». Å arrangere holdningsskapende turer er et stort ansvar. I motsetning til hva mange tror, finnes det ikke et magisk stoff i grusgangene ved Auschwitz memorial som vaksinerer alle besøkende mot hatefulle holdninger.

Holocaustformidling er et stort fagfelt i stadig utvikling, og det kreves et godt gjennomarbeidet pedagogisk opplegg for at elever etter besøket i Auschwitz ikke bare skal sitte igjen med kunnskap om at «her var det fælt». Kunnskap og inntrykk fra skoleturen bør gi refleksjon om spørsmål som:

→ Hvordan kunne så mange mennesker i et samfunn la et folkemord skje?

→ Kan det skje igjen?

→ Hva er forskjellen på propaganda og nyheter?

→ Tar vi demokratiet for gitt?

Faglig forankring av skoleturer kan sikres gjennom tett samarbeid med skolen og godt for- og etterarbeid i klasserommet. I tillegg bør det være strenge kvalitetskrav til det faglige opplegget til turarrangørene og stedene som blir besøkt.

Ulik tolkning av gratisprinsippet

I dag reiser rundt en tredjedel av landets ungdomsskoleelever på Hvite Busser-turer, men det er dessverre en stor skjevfordeling i hvem som får reise. En årsak til dette er at mindre bemidlede kommuner og bydeler ikke har mulighet til å prioritere klasseturer. Der foreldre selv må betale deler av turen, blir elever fra familier med lav inntekt ofte igjen hjemme.

En økning av den statlige budsjettrammen vil løse dette problemet. Når regjeringen har fått i oppdrag å bidra til flere skoleturer «innenfor vedtatte budsjettrammer», betyr det i det minste at kriteriene for dagens støtteordninger for skoleturer må gjennomgås og formålskrav tydeliggjøres.

I praksis fører ulik tolkning av gratisprinsippet til store ulikheter i hvem som får reise på skoletur

Gratisprinsippet skal hindre ulikhet ved at alt i grunnskolen er gratis. I praksis fører derimot ulik tolkning av gratisprinsippet til store ulikheter i hvem som får reise på skoletur. Noen skoleledere tolker gratisprinsippet så rigid at det er vanntette skott mellom skolen og de engasjerte foreldrene som arrangerer tur.

Dermed kan ikke besøket i Auschwitz nevnes med et ord i skolens undervisning om demokrati, holocaust og andre verdenskrig. I tillegg må reisen arrangeres i skolens ferier, med andre ord når det er aller dyrest å reise.

Andre steder blir gratisprinsippet tolket langt mer pragmatisk. Skolebyråden i Oslo har nylig sendt brev til rektorer med retningslinjer som tillater anonyme dugnadsbidrag og pengegaver til skoleturer. Statsforvalteren i Rogaland har gitt følgende retningslinjer: «Dersom foreldra samlar inn pengar og skolen arrangerer turen, kan det være ei god løysing. Skolen kjenner elevane, lærerar er med, skolen sin forsikring gjeld, skolen sine reglar gjeld og skolen har ansvaret. Det er viktig å være klar over at det er frivillig for foreldre å betale inn pengar til slike turar, og dei kan heller ikkje tvingast til å delta på dugnad eller å selje til dømes kakeboksar eller dopapir.»

Vil bidra til å minske ulikheter

Hvite Busser ser et stort behov for en nasjonal enhetlig veileder om gratisprinsippet i tråd med retningslinjene fra byråden i Oslo og statsforvalteren i Rogaland. Dette vil bidra til å minske ulikheter mellom elever.

Dagens statlige støtteordning til holdningsskapende skoleturer begrenser seg til å gjelde besøk ved steder tilknyttet andre verdenskrig. Det betyr at steder som Utøya, Stasifengselet i Berlin og Srebrenica memorial i Bosnia (bildet) ikke utløser støtte. Dette er steder som gir ungdom stort læringsutbytte om hendelser som ligger nærmere i tid, og hvor tidsvitner er tilgjengelige om hat og fordommer, fremmedgjøring og gruppetenkning, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. Dersom det sentrale formålet med reisene er holdningsberedskap, er også dette turer som burde utløse statsstøtte.

Hvite Busser bejubler forslaget om skoleturer for alle. Det bør utarbeides en helhetlig ordning som sikrer at elever fra hele landet kan reise på holdningsskapende skoleturer med faglig høy kvalitet.

⟨

⟩