Klasseturer kan motvirke ekstremisme

Hvordan oppstår ekstremisme?

Kommisjonsmedlem og AUF nestleder, Gaute Børstad Skjervø, sier til Dagsavisen 29.2.23 at Ekstremismekommisjonen handler om alt som skjedde før terrorhandlinger som 22.juli:

«Det handler om hvordan vi kan redusere risikoen for terror for å unngå at folk blir så sinte at de ikke ønsker demokratiet vel.»

I ytterste konsekvens fører ekstremisme til vold og terror, men kommisjonen ser også på forebygging av holdninger som kan undergrave demokratiet. Kommisjonsleder Cathrine Thorleifsson skriver i en kronikk i Aftenposten 1.3.24:

«Der den voldelige ekstremismen rammer grupper som inngår i ekstremisters fiendebilder, kan den brede ekstremismen bryte ned hele demokratier fra innsiden. Dette skjer i flere land i verden hvor demokratiets forvitring starter ved stemmeurnen.»

Forebygging av ekstremisme gjennom skoleturer

Vi i Hvite Busser vet at jobben vi gjør er viktig, gjennom 30 år med tilbakemeldinger fra elever, foreldre og lærere. Utallige elever har fått ny kunnskap og nye tanker om demokrati og menneskerettigheter på våre klasseturer. Vår tidligere styreleder, Rune Gerhardsen, brukte ofte begrepet «Holdningsberedskap» om vårt arbeid.

Det er allikevel svært hyggelig å få anerkjennelse for jobben vi gjør i en slik rapport:

«Kommisjonen anerkjenner viktigheten av at norske skoleelever får besøke åsteder og minnesteder etter krig og terror, enten i Norge eller i utlandet. Dette er et viktig bidrag til å skape en historiebevissthet hos nye generasjoner. Fysiske besøk ved åsteder eller andre minnesteder kan sette i gang refleksjoner omkring ekstremismens konsekvenser og fortidige hendelsers betydning for mennesker som lever i dag.  (Fra kapittel 55, «Styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter»)

Vi er trukket frem sammen med freds og menneskerettighetssenter og andre institusjoner som jobber med holdningsskapende formidling:

«Hvite Busser har siden 1992 arrangert ulike kunnskapsreiser for norsk ungdom. De opplyser at de samarbeider med alle besøksdestinasjoner for å sikre best mulig faglig resultat for elever som reiser med dem. De samarbeider med skolene som reiser for å sikre at reisen blir en del av et større faglig opplegg» (Fra kapittel 39, «Minne og læring»)

Utenforskap

Utenforskap er et nøkkelord i ekstremismeforebygging. Personer med trygge og inkluderende nettverk fristes neppe inn i radikaliserte miljøer med fiendtlige holdninger. Vi i Hvite Busser mener at våre klasseturer ikke bare kan ha en forebyggende effekt i form av kunnskapen vi gir våre unge reisende. Klasseturen i seg selv og elevenes felles opplevelser underveis kan styrke samholdet i klassen og kanskje bidra til at noen havner utenfor.

Statsstøtte til skoleturer

Tilskuddsordningen til skoleturer gjennom Handlingsplan mot antisemittisme har eksistert siden 2019, og har vært med å finansiere klasseturen til flere tusen elever.

Kommisjonen anbefaler: «Den nasjonale tilskuddsordningen for skoleturer som forvaltes av Utdanningsdirektoratet, evalueres med spesielt henblikk på faglig forankring og likebehandling av elever.»

Hvite Busser støtter denne anbefalingen. Det er svært viktig at besøk ved steder som Auschwitz settes i en større kontekst. Elevene skal ikke bare sitte igjen om kunnskap om at her skjedde det grusomme ting, men bruke denne kunnskapen til å reflektere over viktige spørsmål, som: Hvordan kunne så mange mennesker i et samfunn la dette skje? Kan det skje igjen? Hva er forskjellen på propaganda og nyheter? Tar vi demokratiet for gitt? For å sikre faglig forankring av klasseturen, anbefaler Hvite Busser at klasseturen arrangeres i samarbeid med skolen.

Når det gjelder klasseturer og likebehandling av elever, opplever Hvite Busser at tolkningen av gratisprinsippet er en stor kilde til forskjellsbehandling mellom elever i forskjellige deler av landet. Ofte tolkes gratisprinsippet slik at klasseturen i sin helhet blir overlatt til foreldregrupper, og det er vanntette skott mellom elevens lærdom fra turen og undervisningen i klasserommet. Det er viktig å understreke at elver på klassetur i foreldreregi besøker de samme stedene og mottar det samme pedagogiske opplegget fra Hvite Busser, som elever på skolestyte turer. Forskjellen ligger i at lærere kan legge opp undervisningen før og etter turen etter tema som blir berørt underveis i flere fag.

De færreste norske kommuner har råd til å arrangere skoletur for alle sine tiendeklassinger, men flere kommuner gir rom for dugnadsfinansierte skoler i samarbeid med skolen. Dermed gir de elevene mulighet til å jobbe videre med turen i klasserommet, og andre fordeler ved å ha skolen med i planleggingen. Statsforvalteren i Rogaland skriver på sine nettsider:

«Dersom foreldra samlar inn pengar og skolen arrangerer turen, kan det være ei god løysing. Skolen kjenner elevane, lærerar er med, skolen sin forsikring gjeld, skolen sine reglar gjeld og skolen har ansvaret. Det er viktig å være klar over at det er frivillig for foreldre å betale inn pengar til slike turar, og dei kan heller ikkje tvingast til å delta på dugnad eller å selje til dømes kakeboksar eller dopapir.»

Hvite Busser vil i tillegg tilføye at klasseturen kan bli vesentlig billigere om skolen kan velge dato. Foreldregrupper er bundet til å reise i skolens ferier, når prisene er høyest. Til slutt vil vi nevne at en klassetur med Hvite Busser ikke er ensbetydende med  dyre utenlandsturer. Vi har mange spennende reisemål i Norge, der man kan oppleve læringsopplegget til steder som Falstadsenteret, HL-senteret, Stiftelsen 10. august, 22. juli-senteret og Utøya. Disse kan du lese mer om i Ekstremismekommisjonens rapport.

Hvite Busser – Reis bakover. Tenk framover.

Ekstremismekommisjonens rapport ligger tilgjengelig på regjeringen.no

Foto: Utøya AS