Frigjøring og frihet
Til minne om dødsmarsjen mot Belower skogen
Den 22. april 1945 ble Sachsenhausen konsentrasjonsleir frigjort av en fortropp fra 47. sovjetiske armé og 1. polske armé. I leiren fant de kun noen få levende, svært syke fanger. De fant også mange døde. Mange av dem var skutt av SS-vaktene da de forlot leiren. Resten av fangene var sendt på dødsmarsj rett før frigjøringen. Over 33 000 fanger fra Sachsenhausen var tvunget til å marsjere nordover. Ingen visste hvor de skulle, eller hvorfor. Litt over 10 mil nord for Sachsenhausen ligger Belower skogen, der marsjen stoppet opp for noen dager og det ble laget en provisorisk leir. Fangene var utmattede, sultne, kalde og redde. Flere tusen var allerede døde, enten av utmattelsen eller var blitt slått i hjel eller skutt av SS-vaktene.
Det var usedvanlig kaldt i disse aprildagene. I den provisoriske uteleiren måtte fangene sove rett på bakken. Mange frøs i hjel eller døde etter grov vold fra fangevokterne. Fremdeles er det tydelige spor i skogen etter fangene. Noen steder er det merker etter ståltråder bundet rundt trærne. Fangene brukte tråden til å lage et lite ly å ligge under, og piggtråd ble brukt for å lage et provisorisk stengsel. I barken på mange trær kan man den dag i dag se merker på trærne. På et lite åpent område har det blitt opprettet et utemuseum med bilder og informasjon fra dødsmarsjen.
Merker på trærne etter piggtråd
Ved Belower skogen er det i dag et minnested for dødsmarsjen fra konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Ravensbrück, der Hvite Busser nylig var til stede ved den årlige minnemarkeringen. Her samles tidligere fanger, deres pårørende, representanter fra delstatens og kommunens politiske ledelse, forskere og interesseorganisasjoner foran et enkelt minnesmerke der det står: «Menschen seid wachsam!». Oppropet «Mennesker vær våkne!» er de etterlevende fangenes iherdige oppfordring til samtiden, og sikkert også til fremtiden. Vi må være våkne. «For at det som skjedde med oss ikke må skje igjen», som de norske fangene summerte opp i sitt «Fangenes testamente».
Minnemarkering i Belower skogen
Frigjøringsdagen 8. mai
Budskapet må gjentas og forsterkes. På samme måte som minnemarkeringene i Belower skogen og i Sachsenhausen, gjør vi det 8. mai, som er dagen for frigjøringen av Norge. Vi feirer frigjøringen av Norge med markeringer rundt i landet. 8. mai 1945 kunne det norske flagget heises, folk kunne strømme ut i gatene i store grupper, rope hurra og med ett føle på en frihet de hadde vært fratatt i 5 år. Den norske Filmavisen fra de dagene var fulle av jublende mennesker, flagg og en hyperentusiastisk programleder. Det er lett å forstå. 5 lange år med en nazistisk og brutal overmakt, der rasisme og antisemittisme ble dyrket som rette verdier.
Minnemarkering i Sachsenhausen
Det er friheten vi feirer. Men det er viktig også å minnes. Mange ofret livet for vår fred. Mange ble drept i gasskamre fordi det mest brutale regimet i verdenshistorien mente det var rett. Mange ble utsatt for tortur og uverdige forhold som fanger. De som overlevde ble merket for livet med mentale arr som kanskje aldri ble helt leget. Det gir en ekstra dimensjon til alle minneseremonier. Det er fordi disse menneskene gikk foran, med eget liv som innsats, for at vi skal kunne leve i et trygt demokrati.
8. mai er også vår veterandag. Mer enn 100 000 norske soldater har bidratt i operasjoner langt utenfor landets grenser. De fleste av operasjonene har vært for å sikre fred og beskytte befolkningen. De har vært soldater som har vært villige til å ofre eget liv for fred og humanisme. Veteranene fortjener at vi bruker frigjøringsdagen til å gi dem vår anerkjennelse og respekt.
Hovedbildet i saken er av minnesmerket i Sachsenhausen. Kunstneren Renee van Bavel markerte ordet “Frieden”, som betyr fred, i anledning 78-årsmarkeringen av frigjøringen av Sachsenhausen.