Er vi våkne nok?

Hvis ikke Holocaust drepte jødehatet, hva kan drepe det da? skrev to jødiske ungdommer i 2016, i et innlegg i Aftenposten.  Spørsmålet fikk en uhyggelig dagaktualitet 6. januar 2021, under stormingen av den amerikanske Kongressen.

Vi var mange som satt og måpte vantro da de første bildene av medlemmer fra Proud Boys ble vist frem på nettet, i T-skjorter med påskrifter som «6MWE» og «Camp Auschwitz», med undertittelen «Work Brings Freedom».

For de som ikke allerede har fått det med seg, er 6MWE en forkortelse for 6 million was not enough. Klarere hentydning til nazismens mest ufattelige grusomheter, folkemordet på 6 millioner jøder under 2. verdenskrig, er det ikke mulig å fremdrive.

Karen med Camp Auschwitz på brystet er å se blant den herjende mobben som stolt viser frem navneplaten til kongressleder Nancy Pelosi.

Nettsteder selger T-skjortene

Et lite søk på nettet viser at mange nettsteder, som har stått for salg og distribusjon av Camp Auschwitz genseren, forsikrer at de har trukket plagget etter stormingen av kongressen.

Det er lett å forstå at man ikke vil la sitt firmanavn bli svertet av denne hendelsen. Tross alt sto en hel verden samlet om å fordømme den. Verre er det å forstå at det måtte en slik hendelse til for at man skulle slutte å distribuere dette avskyelige plagget. Det er forstemmende at det ikke var anstendigheten som gjorde at nettstedene IKKE distribuerte disse avskyelige plaggene

Men. T-skjorten med inskripsjonen 6 MWE, attpåtil med et bilde av det italienske fascistsymbolet, en ørn som sprer sine vinger, selges fortsatt åpent på en rekke nettsteder.

Hvor var varselklokkene?

Det er selvfølgelig ekstremt urovekkende at personer ifører seg slike plagg med slike budskap.

Det er ikke forbud mot hverken å produsere, markedsføre, selge eller distribuere den. Heller ikke å gå med den. En del av vårt demokrati er basert på ytringsfrihet. Og vi vet at det alltid, sørgelig nok, vil være personer som er mer enn villige til å vise frem sitt hat.

Samtidig er det veldig tillat å tenke etter. Stoppe opp. Gjøre en etisk vurdering. Er det riktig av meg og mitt firma å distribuere et så fryktelig budskap? Bidrar jeg ikke med det til å spre antisemittiske holdninger? Er det noe jeg ønsker?

De som velger å sprade rundt med 6MWE teksten på brystet, stopper antagelig ikke opp og tenker.

En mer åpen antisemittisme

Det er mye som tyder på at antisemittismen er mer åpen nå enn tidligere.

Rett etter 2. verdenskrig gikk antisemittismen under jorden. De åpne antisemittiske uttrykkene ble fortrengt fra den offentlige sfæren. Ifølge Professor Christhard Hoffmann fra Universitetet i Bergen ble de ikke borte, men tok i stedet stadig nye, mer tidsriktige former.

I senere tid virker den mer åpen og mer aggressiv. Dersom det er mulig å snakke om en radikalisering av antisemittismen, skjer den nå.

I en Berlinvalgkamp for 9 år siden gikk daværende leder for det ny-Nazistiske partiet National Democratic Party, Udo Voigt, til valg med et kryptisk budskap der han var avbildet på en motorsykkel med teksten GAZ GEBEN. En rimelig åpenbar henstilling til gassingen av jøder og sigøynere. Men allikevel litt kryptisk og tolkbar.

Benekting av Holocaust har lenge vært en øvelse der hensikten er å benekte gasskamrene og dødsleirenes eksistens.  Så sent som i 1992 forsøkte angivelige nynazister, i et hjelpeløst forsøk på å benekte det som skjedde, å brenne brakke 38 i Sachsenhausen. Brakken står i dag, med brennemerkene fortsatt på.

Men så: Under et arrangement i regi av den italienske neo-fascist bevegelsen Forza Nuova i 2018 vakte borgermesterkandidaten Selene Ticchi voldsomme reaksjoner med teksten «Auschwitzland» skrevet på en sort T-skjorte, over hele brystet. Attpåtil skrevet i Disneys umiskjennelige barnevennlige skrift.

Og så får vi se bildene fra stormingen av kongressen. Av T-skjorter med helt åpne hentydninger til utryddelsesleiren Auschwitz. Det er ikke lenger noen agenda å forsøke å skjule eller kryptere budskapet. Ei heller å benekte det. Det er direkte tale.

Så hva har skjedd? Er Holocaustbenekting ute? Avløst av ultraekstreme antisemitter som åpent mener at folkemordet på jødene ikke var nok? Antagelig. Eller de eksisterer parallelt. Og begge tenkemåter er dypt krenkende på de millioner som led og døde, og alle de som fortsatt lider.

De neste spørsmålene som dukker opp er: Er de mange? Er de organisert? Det gjenstår å se.

Vi kan jo håpe at slike holdninger bare eksisterer blant noen få. Dessverre kan det være et farlig håp å ha. Det kan lett bli en fornekting for å trygge oss selv. Som gjør at vi ikke handler eller tar aktivt avstand.

Vi kan gjøre noe

Camp Auschwitz står det på T-skjorten til den 56 årige ekstremisten som deltok i stormingen av kongressen i USA. Antagelig er det lite å gjøre med hans holdninger. Kanskje er de fleste av de andre stormerne, og alle deres meningsfeller, også utenfor rekkevidde av påvirkning.

Selv kan vi gjøre mye. Er vi våkne, sier vi ifra om at dette ikke er greit. Vi har mange steder å gjøre det på. Sosiale medier. Avisinnlegg. Markeringer.

På selve Holocaustdagen kan vi, som det ble tatt til orde for innledningsvis, stoppe litt opp og tenke etter. Kanskje oppsøke steder der det er lagt ned snublesteiner – små minnesteder over jøder som ble myrdet under Holocaust. Kanskje bør vi tenne noen lys på stedet.

Holocaustdagen er en utmerket dag å gjøre det til en litt ekstra sterk refleksjonsøvelse.

Vi kan bidra til at barna våre utstyres med gode moralske kart, der hvem man lytter til og lærer fra er viktig. Den beste beredskapen mot at dette skal skje igjen, sitter i hodene våre. Derfor er det så viktig hele tiden å oppdatere holdningsberedskapen i samfunnet vårt.

Klassetur til tidligere konsentrasjonsleirer er en enestående opplevelse for livet der ungdom får ta og føle på historien. I Hvite Busser mener vi at dette er den beste vaksinering mot hat og fordommer.

Og dersom vi er på et nettsted der det presenteres teorier, holdninger, krenkelser, eller endog klesplagg med anti-semittiske eller andre krenkende holdninger, kan vi si ifra. Da bør vi si ifra.