Det dramatiske døgnet 8. mai 1945
Den 8. mai er frigjøringsdagen i Norge, men kapitulasjonen trådte egentlig i kraft først ved midnatt mellom 8. og 9. mai. Den øverste ledelsen for okkupasjonsmakten i Norge møtte den allierte delegasjonen og fikk kapitulasjonsordren på Lillehammer.
I desember 1944 ble hovedkvarteret for okkupasjonsstyrkene i Norge flyttet til Lillehammer. Fra januar 1945 var det general Franz Böhme som var den øverste lederen for Wehrmacht i Norge, altså Nazi-Tysklands væpnede styrker her i landet. Hovedkvarteret lå på Lillehammer turisthotell litt ovenfor sentrum i småbyen, og flesteparten av medlemmene i generalstaben bodde i 20 private villaer i området rundt hotellet. Husene var blitt tatt fra de norske eierne, og general Böhme selv bodde i Wangsvillaen like nedenfor hotellet.
Han hadde kontoret sitt inne på turisthotellet. Der hadde han blant annet et massivt kartbord med skuffene fulle av detaljerte kart fra hele Norge. Dette kartbordet, samt Böhmes skrivebord, røkebord og stoler befinner seg i dag på Modellkammer Jørstadmoen sambandsmuseum i Lillehammer. Les mer om det flotte og informative museet: Klikk her
Like i nærheten av museet, i Jørstadmoen leir, lå for øvrig en av de fire store hovedleirene for krigsfanger i Norge, Stalag 303, beregnet på 30.000 personer, med et skiftende antall fanger. Her lå også hovedkommandoen for okkupasjonsmaktens krigsfangeleirer i hele Norge.
Kartlagt av XU
Da Wehrmachts hovedkvarter ble flyttet til Lillehammer, ble området rundt hotellet grundig kartlagt av XU, som var den største norske etterretningstjenesten under krigen. Den lokalkjente XU-agenten Erling Storrusten samlet viktig informasjon om hvor generalene bodde og hvor vaktposter, kommandobunker og andre forsvarsanlegg var. 19-åringen unngikk sperringene ved å gå gjennom skogen, og han hadde med seg en pose med kokte poteter som han lot som han ville bytte mot småting fra de russiske fangene som bygget forsvarsverker rundt hotellet. Den detaljerte kartleggingen ble deretter sendt via Stockholm til London.
Les intervju i Budstikka fra 2015 hvor Erling Storrusten blant annet forteller om oppdraget i Lillehammer: https://www.budstikka.no/kultur-og-underholdning/spionens-vapen-falsk-tuberkulose-poteter-og-kjaereste/157949!/
Slutten på krigen
Samtidig som Wehrmacht bygget ut anleggene sine på Lillehammer, gikk Nazi-Tyskland på tilbakeslag etter tilbakeslag i Europa. I løpet av våren 1945 rykket de allierte styrkene stadig frem i Tyskland, og 25. april møttes sovjetiske tropper og amerikanske tropper ved Torgau ved Elben. Samtidig rykket britiske styrker frem i Nord-Tyskland. I slutten av april ble Berlin omringet av sovjetiske styrker, og det ble kjempet fra hus til hus. Adolf Hitler hadde søkt tilflukt i førerbunkeren ved Rikskanselliet, der han begikk selvmord 30. april 1945.
I Norge var rikskommissær Josef Terboven lenge innstilt på å kjempe videre. Men denne planen ble stanset av Hitlers etterfølger, storadmiral Karl Dönitz. Han ga beskjed om at det ikke skulle kjempes videre da han møtte Terboven og Böhme i Flensburg 3. mai.
- mai ble Terboven avsatt, og general Franz Böhme ble den øverste representanten for tyske myndigheter på norsk jord.
Natten mellom 6. og 7. mai kapitulerte Tyskland betingelsesløst på alle fronter. Klokken 21.10 den 7. mai mottok Böhme ordre fra Karl Dönitz om at kapitulasjonen også omfattet styrkene i Norge. Fra klokken 00.01 den 9. mai skulle alle kamper i Norge innstilles, og styrkene forbli hvor de var. På kvelden den 7. mai fikk Böhme også svar på telegrammet han hadde sendt til overkommandoen i Tyskland tidligere på dagen. Svaret var at han ikke fikk tillatelse til å føre forhandlinger med den svenske regjeringen om internering i Sverige for Wehrmacht-soldatene.
En skuffet og bitter Böhme sa blant dette i en radiotale til troppene i Norge:
«Ubeseiret og i besittelse av vår fulle kraft står vi i Norge. Ingen fiende har våget å angripe oss. Likevel må også vi, i den felles tyske sakens interesse, bøye oss for dette diktat fra våre fiender.»
Samtidig begynte Europa å feire freden. Den 8. mai gikk de legendariske talene fra kong Haakon og statsminister Johan Nygaardsvold på lufta fra London:
Hør talene hos Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/nbsok/nb/3dea0d47610d83c2b7dba31ef6a8d191?index=14
Milorg rykket nærmere Lillehammer
Ingen visste likevel helt sikkert hvordan de over 300.000 Werhmacht-soldatene i Norge ville reagere på kapitulasjonen. I Lillehammer hadde Milorg under ledelse av Wilhelm Moberg Nilssen fått ordre om å holde seg unna selve byen for ikke å provosere okkupantene. Det ble sendt forhåndsordre om mobilisering til samtlige avsnitt og områder. Ledelsen i distrikt 23, som dekket mesteparten av Gudbrandsdalen, forlot Kåken i Øyer og flyttet til Lunde gård litt nord for Lillehammer sentrum. Avsnittet besto av rundt 1000 menn og kvinner. Samtidig var Lillehammer-avsnittet av Milorg i ferd med å mobilisere i skogsområdene øst for byen. Først 9. mai flyttet ledelsen av Hjemmestyrkene til Nansenskolen (i dag Nansen Fredssenter) i sentrum av byen, slik det var planlagt lang tid i forveien. Milorg hadde på forhånd utarbeidet instrukser for hvordan de nesten 40.000 væpnede menn og kvinner i Hjemmestyrkene skulle rykke fram når kapitulasjonen trådte i kraft. De skulle sikre ro og orden i påvente av allierte styrker og norske polititropper fra Sverige.
Den 8. mai kom også den første Røde Kors-leveransen av mat til fangeleirene med russiske fanger i Lillehammer. Det var da i overkant av 2000 russiske fanger i leirene i og rundt byen. Det var disse fangene som hadde blitt satt til å bygge bunkere og forsvarsanlegg da Wehrmachts hovedkvarter ble lagt til mjøsbyen. På krigskirkegården ved hovedleiren på Jørstadmoen, Stalag 303, ligger 954 russere begravet. Den siste av dem døde bare åtte dager før freden kom.
Alliert delegasjon
Klokken 16.30 den 8. mai landet et fly på sjøflyhavna ved Fornebu utenfor Oslo. Sola skinte og det var 14 grader da de uniformerte passasjerene steg ut. Den allierte delegasjonen hadde med seg kapitulasjonsdokumentene. Delegasjonen ble ledet av den britiske brigader Richard Hilton, og med i delegasjonen var også den norske kommandøren Per Askim. Første stopp var Hotell Bristol i Oslo for et møte med den norske ledelsen for Hjemmefronten. Klokken 19.30 fortsatte delegasjonen reisen nordover mot Lillehammer i to biler.
I 23-tiden om kvelden var delegasjonen fremme i byen ved Mjøsas nordende. De oppsøkte umiddelbart general Böhme i hans residens på nedsiden av Lillehammer turisthotell. Sammen med Böhme i Villa Wang var fire høytstående tyske offiserer og en tolk. Brigader Hilton overleverte kapitulasjonsdiktatet. Ordrene var at Wehrmacht skulle overgi seg uten betingelser, avvæpne seg selv og evakuere alle større byer og viktige militæranlegg. I løpet av 14 dager skulle de tyske soldatene samles i spesielle leire. I tillegg omfattet de 21 punktene i dokumentet blant annet ordre om avlevering av krigsmateriell, underhold, forsyninger, depoter, transporter, sambandstjeneste og forholdet til krigsfanger.
De allierte hadde ikke kapasitet til å gjennomføre avvæpningen, og visste ikke når de ville få styrker på plass som kunne gjennomføre dette. De ønsket derfor å bruke det tyske apparatet til å administrere dette.
Böhme ga uttrykk for misnøye med at de allierte ikke hadde sendt en høytstående general til Lillehammer. Klokken nærmet seg midnatt, og Hilton gjorde det klart at han ikke var kommet til Lillehammer for å forhandle, men for å levere ordren.
General Böhme sa at kapitulasjonsbetingelsene måtte oversettes til tysk og at de deretter måtte diskutere detaljene. Brigader Hilton svarte at betingelsene var å oppfatte som ordrer og ikke ville bli diskutert. Men at eventuelle spørsmål fra tysk side ville bli besvart.
Böhme måtte innse at det ikke bli noen ærefull avmarsj for Wehrmacht-styrkene slik som han hadde tenkt seg, og aksepterte til slutt de strenge vilkårene. Kapitulasjonen ble ikke underskrevet på Lillehammer den natten, men i Oslo neste dag. Men den trådte i kraft samme natt. Fem lange krigsår i Norge var over!
Til ettertanke i dag er diktet «Til de unge av i dag» av Wilhelm Moberg Nilssen, sjef for Milorg distrikt 23 i 1943-45:
Et Norge fritt du fikk i arv
du ungdom av i dag.
Fra de som kjempet for dets tarv
med håpets sinnelag.
Det koster dyrt å holde stand
mot svik og barbari.
Mot overmakt og nidingsmann
i kamp for å bli fri.
Still opp for Norges flagg og folk
så langt som landet når.
Bli ungdomshærens sterke folk
for fred og trygge kår.
Kilder:
Tore Pryser: Frigjøringsdagene 1945. Brennpunkt Lillehammer.
Wilhelm Molberg Nilssen: I Milorgs tjeneste. D23 Hjemmestyrkene, Distriktsledelsen 1943/45.
Leif Leifland: General Böhmes val. Sverige och det nazistiska Tyskland våren 1945.
Modellkammer Jørstadmoen sambandsmuseum, omvisning. Tusen takk for omvisning på kort varsel og tillatelse til fotografering.
Orders by the Supreme Commander, Allied expeditionary Force Relating to Army and Air Forces under German Control.
Special orders by the Supreme Commander, Allied expeditionary Force Relating to Naval Forces.
Om bildene
General Böhme hadde kontor i hovedkvarteret på Lillehammer turisthotell. Hans skrivebord, kartbord, røkebord og to stoler befinner seg nå på Modellkammer Jørstadmoen sambandsmuseum. Møblene ble etterlatt på hotellet da Böhme og hans folk forlot Lillehammer i mai 1945. Mange år senere ble møblene gitt til Forsvaret, som har stilt dem ut sammen med en imponerende samling historiske gjenstander. Utstillingene i museet omfatter et samlet gulvareal på rundt 1200 kvadratmeter fordelt på tre etasjer med mange tusen gjenstander. (Foto: Solveig Ellingsen, Hvite Busser)
Böhmes kartbord som sto på kontoret hans. Skuffene rommet et stort antall detaljerte kart, mange av dem befinner seg nå på Modellkammer Jørstadmoen sambandsmuseum. (Foto: Solveig Ellingsen, Hvite Busser)
Tysk sambandsmateriell ved kapitulasjonen i 1945, utstilt på Modellkammer Jørstadmoen sambandsmuseum. (Foto: Solveig Ellingsen, Hvite Busser)
- mai 1945 var general Böhme den øverste representant for tyske myndigheter på norsk jord. Han aksepterte til slutt de strenge kapitulasjonsvilkårene. (Foto: Bundesarchiv)
Lillehammer turisthotell var rekvirert av Wehrmacht og var fra 18. desember 1944 hovedkvarter for okkupasjonsstyrkene i Norge. (Foto: Anders Beer Wilse, Maihaugen)
Milorg distrikt 23 holdt til i Kåken i Øyer frem til maidagene da de flyttet nærmere Lillehammer sentrum. Denne utstillingen på Modellkammeret på Jørstadmoen viser en av gutta på skauen som sender og mottar meldinger med «Berit-settet». Den kombinerte radiosenderen og radiomottakeren «Berit» ble produsert i Storbritannia, smuglet inn i Norge og tatt i bruk av motstandsbevegelsen. (Foto: Solveig Ellingsen, Hvite Busser)