Jørgen Haslef Berner
Jørgen Haslef Berner ble født i 1916. Han var medisinstudent og ble arrestert ved Universitetet i Oslo. Det var den 30. november 1943 rikskommissær Terboven gikk til angrep på universitetet i Oslo, og arresterte 1200 studenter, kollektivt anklaget for motstandsaktivitet.
650 ble siden sendt til konsentrasjonsleir i Buchenwald og til omskolering i SS- regi i Alsace.
Jørgen Berner hjemme i sin egen leilighet med kona og sin åtte uker gamle sønn til stede.
Han ble først sendt til Bredtveit og deretter til Berg konsentrasjonsleir ved Tønsberg.
Han ble sendt videre til Oslo og derfra med fangeskipet Donau til Stettin. Da de kom frem ble fangene beordret ut på marsj. De ble innlosjert i en leir som het Pøllitz hvor de ble møtt av leirsjefen.
– Han var en gal mann, han var aldeles sinnsyk, det er jeg overbevist om. Han holdt en lang tale til oss hvor han poengterte at vi var germanere. Det var ikke plass til oss i brakkene, så vi ble henvist til en kullbinge i kjelleren i en av brakkene, forteller Jørgen.
Han endte opp i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Da fangene ankom ble de fratatt klærne sine, og utsatt for en såkalt legekontroll. Den gikk stort sett ut på at SS kikket inn i munnen for å se om fangene hadde gull i tennene, eller om de hadde andre verdisaker.
– Gifteringen min ville jo gått fløyten, så jeg tok den av og puttet den inn i rektum så langt jeg kunne få den, forteller Jørgen.
Deretter ble han desinfisert med en illeluktende væske før han fikk utdelt fangeklær.
– Det var en ting som var veldig viktig i Buchenwald, og det var å stå midt inne i gruppen. Det var ikke særlig lurt å befinnes seg foran eller bak, men sto du midt inne i flokken var du anonym. Og det var viktig å ikke bli lagt merke til, forteller Jørgen Berner.
Når han ser tilbake tenker Jørgen på kulden som den verste fienden. Det verste var å fryse.
– Du kan glemme at du er sulten, men du klarer ikke å glemme når du står og nifryser, forteller Jørgen.
Rett før jul 1944 ble Jørgen ropt opp til transport. Han skulle sendes videre. De fikk tilbake det sivile tøyet de hadde på da de kom, og så måtte de marsjere ut av leiren. De ante ikke hvor de skulle.
De ble stuet inn i jernebanevogner, og etter et par døgns reise kom de frem til Altona utenfor Hamburg.
Vognen stoppet fordi det pågikk et bombeslipp over byen. Jørgen og de andre fangene sto fortsatt som sild i tønne inne i vogna. Da var det en av fangene tok opp et lite stearinlys som han tente. ”Det er jo julaften”, sa han.
– Da ble det plutselig dødstille i vogna. Det var stort sett en tøff tone blant gutta, men da sang vi alle julesangene. Det var helt fantastisk, forteller Jørgen.
Ferden gikk videre med tog mot grensen til Danmark. De ble innlosjert i en leir for natten før de neste morgen ble sendt videre med tog. Ved Fredrikshavn ble de lastet om bord i et troppetransportskip og sendt hjem til Norge.
Der ble han møtt av kona og en liten sønn som bare kunne si to ord: pappa borte.
Etter nyttår meldte Jørgen seg for Sanorg, sanitetsorganisasjonen i Milorg. Han meldte seg for en lege på Rikshospitalet, og ble satt i arbeid på et hemmelig lasarett i Oslo.
Da freden kom ble han bedt om å reise til Nord-Norge som militærlege. Jørgen avsluttet medinsinutdannelsen, og fortsatte karrieren som lege i forsvaret.
Etter hjemkomsten begynte Jørgen Berner sin utdanning som indremedisiner og tjenestegjorde ved Røde Kors klinikk, Aker sykehus, Ullevål sykehus og Diakonhjemmets sykehus. Han ble godkjent spesialist i indremedisin i 1956.
Jørgen Haslef Berner døde 6.11. 2001.