Hvite Busser i Bosnia-Hercegovina

Srebrenica

I Srebrenica ble vi kjent med Aisha, som bor der hun alltid har bodd: I denne frodige dalen som tidligere rommet en stor bilbatterifabrikk, som under Bosniakrigen rommet en nederlandsk FN-base, og som i dag rommer en enorm gravlund og et informasjonssenter til minne om Srebrenica-massakren 11. juli 1995. Aisha mistet mange nære under krigen, og blant de 8 372 gravene ved Srebrenica Memorial, tilhører 42 hennes familiemedlemmer. De fleste er begravd her. De andre har kun midlertidige minneplaketter, og hun har fortsatt et håp om at de vil bli funnet i det pågående arbeidet med å grave opp massegraver i distriktet.

Å fortsette å bo her i dalen vekker daglig grusomme minner for Aisha. Samtidig er det også hennes hjem og, og hjemmet knytter henne til familien.

⟨

⟩

I dag er deler av den store fabrikken gjort om til besøkssenter og museum. Her møtte vi Hasan, som overlevde Srebrencia massakren ved å gå flere mil gjennom skogen i en dødsmarsj sammen med tusenvis av andre menn på flukt. Nå jobber han ved senteret, der han deler sine opplevelser med skoleklasser og andre besøkende.

Tuzla

25. mai 1995 var det fest på Kapijatorget i Tuzla. Ungdommer pyntet seg, og dro for å markere ungdommens dag. Fra en av åsene utenfor byen ble det med fullt overlegg og stor presisjon skutt et prosjektil rett inn i folkemengden. 71 ble drept, og over 200 skadet. Vi møtte Muhamed, som var en av de overlevende. Han fortalte om de kaotiske og forferdelige scenene han ble vitne til denne dagen, og om livet etterpå med store skader som fortsatt preger ham.

⟨

⟩

Mostar

Mot grensen til Kroatia ligger Mostar, hvor tilreisende i dag kan nyte sol, markeder, flott arkitektur og trivelige fortausrestauranter.  Mostars berømte bro ble bombet i 1993, men står i dag igjen i all sin prakt. Vi ble kjent med Almira, som delte sin krigshistorie om flukt, og dagligliv under krigen. I dag er hun barneskolelærer, og håper at den oppvoksende generasjon skal bry seg mindre om hvem som tilhører hvilken folkegruppe.

⟨

⟩

Sarajevo

I fire lange år var Sarajevo beleiret av serbiske nasjonalister, og selv om mye er restaurert, ser man fortsatt bygninger med store skader etter kuler og granater. I Sarajevo ble vi invitert til byrådsleder Jasmin Ademović sitt kontor. Han var svært begeistret for ideen om å få norske elever til å dra på klassetur hit. Selv var han et barn under krigen, men husker at han ble fraktet gjennom tunnelen. Under beleiringen fantes det lenge kun én vei ut og inn av Sarajevo, nemlig under en hemmelig tunnel under rullebanen på flyplassen. I dag kan man besøke tunnelmuseet utenfor byen, og lære mer om denne utrolige historien.

Det vakre rådhuset fra Habsburger-tiden er totalrestaurert, og rommer i dag en utstilling om rettssaken der krigsforbrytere fra krigene på Balkan ble stilt for en internasjonal domstol. Her står interiøret fra selve Haag domstolen utstilt, og utgjør en flott læringsarena for å formidle denne vanskelige tematikken til skoleklasser.

⟨

⟩

Klassetur til Bosnia med Hvite Busser

I tillegg til alle sterke inntrykk vi fikk i et land med en brutal krig i sin nære fortid, ble vi også overveldet av vakker og spektakulær natur. Etter alt vi har sett og opplevd, er det soleklart at vi skal begynne å arrangere klasseturer til Bosnia-Hercegovina. Bildet øverst i denne saken viser Kravicafossen, som også er vel verdt et besøk. Nå starter jobben med å bygge opp et tilbud og innhold for skoleklasser fra Norge. Ta gjerne kontakt med oss allerede nå, om dette er noe du vil høre mer om.

Reis bakover. Tenk fremover

Med på turen: I tillegg til tre medarbeidere fra Hvite Busser, hadde vi med oss journalist Karine Næss Frafjord fra Frafjord Media og Børge Solem fra Catapult Film. Initiativtaker og vår guide gjennom hele reisen var Ahmed Lindov fra Norsk-Bosnisk Handelskammer.