Den internasjonale holocaustdagen 27. januar

Frigjøring av konsentrasjonsleire

Holocaustdagen blir markert hvert år den 27. januar. Det er en dato som ikke er tilfeldig valgt. Den 27.januar 1945 kom Røde Armesoldater fra Den Første Ukrainske Front til Auschwitz. De fant rundt 600 fanger i live i Monowitz slavearbeidsleir ved I.G. Farben Buna, litt under 6000 i Birkenau (Auschwitz II), og litt over 1000 i Auschwitz I.  Planen hadde vært at disse ikke skulle vært i live. Den 20. januar hadde SS Obergruppenführer Schmauser utstedt ordre om at alle som ikke var sterke nok til å evakueres (som betydde å bli sendt ut på en såkalt dødsmarsj) skulle likvideres. Den 20. januar ble 700 myrdet i Birkenau. Men 8000 andre reddet livet fordi Den Røde Arme nærmet seg såpass fort.

Fra sovjetisk side var frigjøringen av Auschwitz kanskje ikke noen veldig stor sak, sammenlignet med frigjøringen av Majdanek sommeren før. Det var liksom bare et Majdanek om igjen. Soldatene hadde opplevd så mye det siste året at de ikke hadde så sterke reaksjoner mer. «Å være aktiv i krig gjør noe med psyken til et menneske,» sa en sovjetisk løytnant.  Det var også en tendens til å graden av det som hadde blitt jødene til del av grusomheter. Men uansett var det Den Røde Arme som frigjorde Auschwitz med underleire den 27. januar.

⟨

⟩

Offentlig markering

Regjeringen i Norge har bestemt at dagen skal markeres offentlig i landets skoler som et ledd i skolens holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering. Likevel blir dette ofte forsømt. Vi er vel kommet såpass på avstand fra 1940-årene at også lærere kan synes at det er noe som skjedde i fortiden som ikke har relevans i dag. Det pålegger organisasjoner som Hvite Busser å opplyse og komme med kunnskap om ikke bare hva som hendte, men hvilke mørke krefter i samfunnet som kan føre til slike tilstander og ugjerninger som det som hendte for åtti år siden. Mange ungdommer og for den saks skyld også voksne får i dag sin informasjon fra nettet, og det er overveldende informasjon av ymse kvalitet som det kan være vanskelig å ta innover seg og sortere.

Dessuten kan en få på følelsen at det er noe som foregår der på skjermen og ikke i den virkelige verden.  Skal en nå fram med opplysning, er det ikke nok å holde foredrag eller vise en film. Det gjør et helt annet inntrykk å være fysisk til stede der det hendte, der en kan stå inne i et krematorium, se de sammensunkne askegravene, gå langs toglinjen til sorteringsperrongen, være inne i en brakke eller stå ved ruinen av et gasskammer, se konfiskerte eiendeler med navn på, gassbokser og mye mer. Får en også i tillegg kunnskap om relevansen dette har til vår tid, har en faktisk fått et mye bedre grunnlag til å kunne gjøre riktige valg i det livet en skal leve.

Hvite Busser tilbyr et opplegg for ungdom som i tillegg til å vise fram disse minnestedene fra fortiden, har et pedagogisk program som kan hjelpe ungdom til å skjønne meningen med det vi oppfordrer til:

Reis bakover. Tenk fremover.