Wanda Heger
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført den 19. mai 1999.
«Alle kan gjøre noe!»
Hvem var Wanda Heger?
Wanda Hjort vokste opp i et trygt borgerlig miljø på Bestum i Oslo og forberedte seg på russetiden da krigen brøt ut i 1940. Hun involverte seg raskt i hjelpearbeid for flyktninger og smuglet illegale aviser. Da hennes far, advokat Johan Bernhard Hjort, ble arrestert og deportert til Tyskland, fulgte resten av familien etter som sivile gisler. I oktober 1942 ankom de godset Gross Kreutz utenfor Berlin, der de levde under konstant overvåking av Gestapo. Wanda nektet å sitte passivt og bestemte seg for å bruke sin relative frihet til å hjelpe de norske fangene som satt innesperret i konsentrasjonsleirene. Hun oppsøkte de norske sjømannsprestene i Hamburg og etablerte et unikt samarbeid for å finne ut hvor de deporterte nordmennene befant seg.
Erfaringene fra Gross Kreutz og leirportene
Wanda reiste hver fredag med S-banen gjennom et krigsherjet Berlin til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Hun bar tunge ryggsekker fylt med potetlomper og salat som moren hadde laget, og brukte maten som et påskudd for å få kontakt med vaktene. Ved leirporten snakket hun flytende tysk og overbeviste SS-vaktene om å slippe henne inn på pakkekontoret, der hun traff fanger som Kristian Ottosen og Aksel Zachariasen. De utvekslet livsviktige opplysninger gjennom hvisking og hemmelige lapper som fangene gjemte i sekkene hennes. Wanda bygget opp et omfattende kartotek over fangenes navn og nummer, en oversikt nazistene forsøkte å holde hemmelig for omverdenen.
Hennes innsats stoppet ikke ved Sachsenhausen. Da hun fikk nyss om den fryktede NN-leiren Natzweiler, la hun ut på en livsfarlig ekspedisjon tvers gjennom Tyskland. Til tross for bombing og manglende reisetillatelse, utnyttet hun et personlig brev fra Heinrich Himmler som et slags reisesertifikat for å passere Gestapo-kontroller. Hun klarte å få bekreftet at det satt norske fanger i leiren. Senere smuglet hun ut lister over medisiner de døende mennene trengte. Gjennom kurerer sendte hun listene videre til den svenske legasjonen i Berlin og Røde Kors i Stockholm, slik at verden fikk vite om grusomhetene bak piggtråden.
Budskap til fremtiden
Wanda Heger mente at kunnskap er det viktigste våpenet mot at historien gjentar seg. Hun understreket at frihet ikke er noe man mottar gratis, men noe man må forsvare og kjempe for hver eneste dag. Hennes livsvisdom formidler at enkeltmennesket aldri må miste troen på at egne handlinger betyr noe. Hun oppfordret nye generasjoner til å tenke selvstendig og protestere mot urettferdighet, uansett hvor den oppstår. Wanda viste gjennom sitt virke at medmenneskelighet kan overleve selv under de mørkeste regimer dersom man våger å ta ansvar.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Wanda dokumenterer hvordan sivil motstand kan redde tusenvis av liv under en totalitær okkupasjon. I en tid preget av økende polarisering og nynazisme, fungerer hennes historie som en kraftfull advarsel mot konsekvensene av menneskeforakt. Hun påpekte at rasisme ofte oppstår på grunn av uvitenhet, og at formidling av sannheten derfor er avgjørende for å bevare demokratiet. Wandas arbeid med fangeregistrene beviser verdien av nøyaktig dokumentasjon når menneskerettigheter blir krenket.
«Jeg synes det er fantastisk godt å tenke på den innsatsen som fangene selv gjorde»,
uttalte hun, og minnet oss dermed på solidaritetens makt.
Tidsvitnet og redningsaksjonen
Våren 1945 ble Wandas kartotek selve fundamentet for redningsaksjonen med de hvite bussene. Listene hun hadde smuglet ut, gjorde det mulig for Folke Bernadotte å kreve nøyaktige fanger utlevert fra leirene. Wanda deltok selv i aksjonen, iført svensk uniform, og møtte bussene som fraktet de utsultede fangene i sikkerhet. Etter freden i mai 1945 valgte hun å bli igjen i Tyskland. Her ledet hun letearbeidet etter savnede nordmenn i ruinene av Hamburg.
I oktober 1945 giftet hun seg med medisinstudenten Bjørn Heger, som hun tidligere hadde smuglet mat til i fengselet. For sin utrettelige innsats mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull og en rekke internasjonale utmerkelser. Som styremedlem i Stiftelsen Hvite Busser brukte hun sine siste år på å fortelle sannheten til ungdommen, slik at de som kom etter henne aldri skulle glemme prisen for freden. Hennes innsats sikrer at navnene på dem som led, lever evig.
Lær mer om historien til Wanda Heger
Intervju av Karine Næss Frafjord
Podkast, Stemmer fra Sachsenhausen
Artikkel, Hvite Busser
Boken: Hver fredag foran porten. Av Wanda Heger