Fredrik Fredriksen

Fredrik Fredriksen var bare 19 år da han ble arrestert. Han var med i motstandsbevegelsen, men fikk ikke gjort noe før han ble arrestert. At han sto oppført på en liste var nok til at han havnet i Sachsenhausen.

Fredrik Fredriksen (Harkmark) ble født 18. mars 1923 på Hartmark i Mandal kommune. Det er et lite sted nær fjorden, og da Fredrik vokste opp var det mellom ti og 15 hus der.

Han var 17 år da krigen kom til Norge, og husker godt 9. april 1940.
– Min bror og jeg hadde satt ut garn i fjorden og skulle trekke dem om morgenen, og da hørte vi noen forferdelige drønn fra kanoner. Vi visste jo ikke hva det var, men vi fikk opp garnene med fisk og kom oss i land. Senere så vi også flyene som kom over Kristiansand.

Fredriks onkel var med i Milorg, og derfor ble også unggutten bedt om å delta i motstandsarbeidet.
Han var i beredskap, men fikk ikke gjort stort før gruppen ble avslørt og medlemmene arrestert.
– Jeg kom på Arkivet og måtte stå opp etter veggen, men ble ikke torturert. Videre ble jeg sendt til kretsfengselet i Kristiansand. Det var jul husker jeg, og det ble ikke mye feiring.
Rett over nyttår ble Fredrik sendt videre til Oslo og Grini.
– Det var lite mat der, så det eneste vi tenkte på var jo mat, mat, mat. Det var gårdsbruk på Grini og der fikk vi stjålet noen poteter som vi stekte på ovnen, det hjalp litt. Jeg husker vi fant frossen kålrabi som vi kuttet opp i skiver og stekte. Det var bedre enn den beste bløtkake i dag. Men Grini var jo rene himmelrike i forhold til hva som ventet oss i Tyskland, forteller Fredrik.

På Grini var Fredrik med i det som ble kalt vedgjengen. De skulle hogge opp ved og bære dem rundt i de forskjellige brakkene. Siden han var under 20 år fikk Fredrik litt særbehandling. Han fikk blant annet en ekstra bolle med suppe. Men den dagen han fylte 20 var det brått slutt på det privilegiet.

10. juni 1943 ble Fredrik sendt på transport med slaveskipet Monte Rosa. Båten gikk fra Amerikalinjens kai ved Akershus festning, og ferden endte i Århus i Danmark. Fredrik hadde ingen peiling på hvor han skulle, men han ante at han ble sendt til Tyskland.
Fra Århus ble fangene sendt videre med tog til Hamburg. Der ble gruppen delt i to. Halvparten av fangene skulle til NN-leiren Natzweiler, den andre halvparten endte i Sachsenhausen. Deriblant Fredrik.

– Det var forferdelig å komme til Sachsenhausen, helt ufattelig. Sammen med fem andre ble Fredrik plukket ut til en kommando som skulle pakke og sende blant annet radioer og dekketøy rundt til SS-forlegninger i hele Europa.

Jobben var grei fordi de fikk arbeide under tak og slapp å slite ute i all slags vær. Flere av radioen var defekte og kom i retur. En av fangekameratene klarte å fikse en av dem, og dermed hadde fangene en hemmelig radio de brukte til å høre nyheter fra England.

Fredrik bodde i brakke nummer 23 i Sachsenhausen. Der bodde det bare nordmenn, noe som var en stor fordel. I brakken var det et spiserom og en sovesal med køyer i tre høyder.

Høydepunktene under fangehoppholdet var da det kom matpakker fra Røde Kors. De inneholdt forskjellige matvarer, tørrmelk, smør og sigaretter. De fleste pakkene kom fra Danmark, men Fredrik husker også at han fikk pakker fra Portugal og Sveits. En gang fikk han også en pakke hjemmefra med et hjembakt brød i. Det gjorde godt!

Nordmennene fikk lov til å motta pakker fordi de var germanere og ariere. Dermed var de litt høyere opp på rangstigen enn de andre fangene.

Fredrik var heldig og holdt seg frisk under fangeoppholdet. Dermed slapp han å bli innlagt på sykebrakka som mange av de andre fangene. Han fikk også beholde den samme jobben under hele oppholdet.
Etter snaue to års fangeopphold i Sachsenhausen fikk han verdens beste bursdagsgave:
– Den 18. mars 1945 ble vi hentet ut av de hvite bussene. Det glemmer jeg aldri, for det var på min 22. geburtsdag.
Fangene fikk beskjed om å kle på seg sivile klær, og så ble de ført ut i puljer gjennom porten. Alt foregikk alfabetisk, og Fredrik var med i den andre puljen. I bussen fikk de utdelt matpakker, men det viktigste var at de endelig ble behandlet som mennesker.

Bussene fraktet dem til oppsamlingsleiren Neuengamme utenfor Hamburg. Etter en stund ble de fraktet videre over grensen til Danmark. Der ble de tatt imot som helter og fikk nok av mat. De ble værende på en gård noen dager før de ble kjørt videre inn i Sverige.

Krigen var jo ennå ikke slutt, Norge var fremdeles okkupert så derfor måtte vi vente i Sverige. Vi ble installert på en svær skole i Helsingborg som hette Magnus Stenbock skolen og der var vi når krigen sluttet, forteller Fredrik.

I slutten av mai 1945 kom Fredrik endelig tilbake til Mandal.
– Det var herlig å komme hjem! Spesielt å kunne legge meg i min egen seng med rene laken, det er en ubeskrivelig følelse. Og de der hjemme var selvfølgelig glade for å få meg hjem med livet i behold!

Fredrik har reist som tidsvitne for ungdom flere ganger og er imponert over hvordan de tar til seg kunnskap.
– De er tydelig berørt av det de ser. Når jeg ser de legger ned blomster og står og holder rundt hverandre med tårer i øynene er det tydelig at reisene har sin misjon.

Utviklet av: Folkebadet.no