Caroline Ditleff

Caroline Ditleff er datter av Niels Christian Ditleff, mannen som hadde ideen til operasjon De hvite bussene. Hun beskriver sin far som svært omtenksom. – Han hadde en utrolig evne til medfølelse med andre.

Han hadde en nesten telepatisk følelse for om folk hadde det vanskelig eller vondt. Han kjente det på seg på en nesten telepatisk måte. Nå kalles det med et moderne ord for empati, og det hadde han i høyeste grad, foreller Caroline Ditleff i et intervju fra 1999.

Ditleff hadde vært legasjonsråd og charge d’affaires i Warszawa da tyskerne angrep Polen i 1939. Den gang forsøkte han å megle mellom de tyske og polske myndighetene, men han måtte gi opp temmelig raskt og reise hjem til Norge etter å ha evakuert 1200 utlendinger fra Polen. Ditleff flyktet til Sverige i april 1940, og der forsøkte han å påvirke de frivillige svenske organisasjonene til å hjelpe Norge. Svenska Røde Korsets president, Prins Carl, tok Ditleff med i de interne Røde Kors-diskusjonene, og Ditleff på sin side rapporterte direkte til den Norske regjering i London.
Under okkupasjonstiden ble mange nordmenn ført til Tyskland som fanger. De militære ble satt i krigsfangeleire, mens de sivile ble ført til de beryktede konsentrasjonsleirene. Ditleff var bekymret for fangene. Han fryktet at samtlige ville bli drept når Tyskland tapte krigen. Derfor villa han få dem hjem. Han la frem en ide om at Svenska Røde Korset, gjennom forhandlinger med tyskerne, skulle bringe fangene til Sverige.

Men det var slett ingen enkel sak å få i stand. De allierte ønsket ikke å føre fangene hjem før Tysklands sammenbrudd, og det var etter Ditleffs mening en katastrofal bestemmelse, forteller Caroline Ditleff. Han fryktet kaos når sammenbruddet kom, og at nazistene ville utslette alle spor etter sine ugjerninger gjennom å drepe fangene.

Planene til Niels Chr. Ditleff ble godkjent av svensk Røde Kors og av Sveriges utenriksminister. En forutsetning av at en redningsaksjon også skulle komme de danske fangene til gode. Så måtte de finne frem til en representant for de tyske myndigheter de kunne forhandle med. Og det ble sagt at man måtte gå så høyt opp man kunne, helt opp til djevelen. Og med det mente de gestaposjef Heinrich Himmler.
Det ble bestemt at Visepresidenten i svensk Røde Kors, Grev Folke Bernadotte skulle forhandle på vegne av Sverige. Han var kongelig, noe som ville gjøre inntrykk på tyskerne.

Tidlig våren 1945 gjorde Bernadotte en avtale med gestaposjef Himmler, som faktisk lot Røde Kors få reise inn og hente de skandinaviske fangene fra leirene i Tyskland og Østerrike, og samle dem i leiren Neuengamme ved Hamburg. Himmler forlangte at avisene i Sverige ikke måtte få vite om ekspedisjonen. I ettertid viste det seg at Adolf Hitle ikke var informert om at Himmler gikk med på å flytte de skandinaviske fangene for etterpå å frigi dem.

Niels Christian Ditleff syntes det var fantastisk at operasjonen var vellykket, forteller Caroline. – Han var overhodet ikke skuffet over at han selv ikke fikk være med å fullføre sin egen ide. Datteren forteller at Ditleff hadde svært få personlige ambisjoner, det viktigste var alltid saken. Selv synes hun at faren godt kunne få litt mer fokus på seg. Hun mener han fortjente mer oppmerksomhet for sin innsats.

Men Niels Christian Ditleff mottok hyllest fra det norske folk, sammen med Folke Bernadotte fra altanen på Grand Hotel i Oslo. Men selv om de to sto for redningsaksjonen sammen, oppsto det aldri noe nært vennskap mellom dem, forteller Caroline Ditleff.

Niels Christian Ditleff ble minister i Helsingfors etter krigen. De siste årene av sitt liv bodde han i Gøteborg. Under et norgesbesøk sammen med sin kone ble begge drept i en bilulykke 18. juni 1956.

Selv jobbet Caroline på flyktningkontoret i fem år under hele krigen. Da freden kom reiste hun til København, hvor hun traff Wanda Hjort. De to arbeidet med å hjelpe flyktninger som ikke hadde kommet seg hjem tidligere av forskjellige årsaker.

Caroline ble Wandas forlover, og overtok deretter jobben hennes i Hamburg. Store deler av arbeidet besto i å transportere tidligere fanger hjem til Norge.

Hun giftet seg, og bosatte seg i Sverige.

Caroline håper at en av hennes fars viktigste egenskaper kan overføres til dagens ungdom. – Jeg håper at de lærer av ham at han aldri ga seg. Det synes jeg er en veldig fin egenskap. Har man satt seg et mål, skal man aldri gi seg.

Til sammen 27000 fanger ble reddet ut av konsentrasjonsleirene med de hvite bussene. 16000 var fra Norge og Danmark.

Kilder:
Caroline Ditleff, Norges Røde Kors

Utviklet av: Folkebadet.no