Åge Telle

Åge Telle var bare 15 år da krigen kom til Telavåg. Likevel havnet han bokstavelig talt midt i skuddlinjen da tragedien i Telavåg skjedde.

Det ble drevet utstrakt båtfart fra Telavåg over til England. Alle visste hva som skjedde, lokalbefolkningen var ivrig med i motstandsarbeid. Til slutt ble det oppdaget av nazistene også.
To norske Linge-karer hadde fått husly hos familien Telle, og var innlosjert på Åges rom. Arne Værum og Emil G. Hvaal var på vei til sine oppdrag. På grunn av forkjølelse ble oppholdet i Telavåg lenger enn planlagt.
Tidlig om morgenen 26. april 1942 gikk nazistene til aksjon mot Telavåg. En motorbåt med 6 tyske Sipo-menn og tre menn fra det norske statspolitiet var om bord.

Hauptsturmführer Gerhard Berns og Untersturmführer Henry Bertram fra Sipo i Bergen stormet opp på loftet i Laurits Telles hus, hvor de overrasket Linge-karene, som grep til våpen. Tyskerne besvarte ilden. Da kampen var over, lå tyskerne og Arne Værum drept på gulvet. Emil G. Hvaal ble hardt såret og tatt til fange.

15-åringen Åge Telle så det hele fra sengekanten.

– Jeg fikk en pistol pekende mot meg, og så startet skytingen, forteller Åge Telle, nesten 60 år etter. – De skjøt vilt, og var anspente. De traff ikke skikkelig hver gang, men jeg så at det ble blodflekker. Det siste jeg så før jeg løp ut av rommet og ned trappa, var at en av tyskerne ble skutt.

Under ransaking av området rundt Telavåg fant tyskerne kassevis med våpen, ammunisjon, radioutstyr og matvarer fra England. Terboven bestemte seg for å statuere et eksempel og kom selv til Telavåg 30.april for å overvåke aksjonen. Alle hus ble sprengt og brent, alle dyr ført bort og alle båter senket. Alle menn mellom 16 og 60 ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor 31 av de 72 døde. Resten av innbyggerne ble internert i Norge til mai 1944. I oktober 1943 ble Emil G. Hvaal og Laurits Telles sønn Lars skutt på Trandum.

Åge Telle var for ung til å bli sendt til Sachsenhausen. Han ble først sendt til kretsfengselet i Bergen, og tre måneder senere gikk ferden til interneringsleiren Ulven. Etter ett år ble han fraktet til Telavågleiren på Framnes i Norheimsund.

Åge beskriver det som herlig å komme til Framnes. Det var drømmen å få møte sambygdingene igjen. Det var god mat, på Ulven hadde han knapt fått noe næringsrikt å spise.

Han opplevde ikke oppholdet på Framnes som fangenskap, det var mer et isolat. Mange jobbet utenfor området.

Det tok lang tid før Åge reiste hjem til Telavåg etter krigen, sju år. Han var i byen en god stund og så reiste han til sjøs. Han ville ha opplevelsene på avstand. . Når han hørte lyden av noen som skrev på skrivemaskin, så reiste hårene seg. Han tror selv det er på grunn av avhørene. Han har også slitt med mareritt og søvnproblemer etter krigen.

Bortsett fra broren Lars, som ble skutt på Trandum, overlevde hele familien. Men hendelsene merket dem for livet. Skuddene i Telavåg satte dype spor.

Utviklet av: Folkebadet.no