Sonnenburg

I småbyen Sonnenburg ved Küstrin ble det i en gammel tukthusbygning innrettet en konsentrasjonsleir i april 1933. Leiren eksisterte i litt over ett år. I løpet av dette året hadde leiren rundt 5 000 politiske fanger, for det meste 1 500 fanger på samme tid.

Deretter ble Sonnenburg omgjort til tukthus og fra 1938 spilte det en viktig rolle innenfor NN-forordningen. Forholdene var harde, det var lite mat, hardt arbeid i tukthusets ulike verksteder og sykdommene florerte. Om lag 250 nordmenn var fanger i tukthuset, om lag 70  av dem døde – enten her eller etter at de ble sendt på transport til andre tukthus og leire mot slutten av krigen. En stor del av de norske fangene i Sonnenburg var blitt tatt i forbindelse med ”Kvarstadbåtene” (Marlag og Milag Nord).

Høsten 1944 nærmet de sovjetiske troppene seg Küstrin og tukthuset skulle tømmes. Samtlige nordmenn, hollendere og belgiere ble sendt til Sachsenhausen. Da leiren skulle tømmes for de resterende fangene i slutten av januar 1945, ble flere sendt ut på dødsmarsjer som kostet mange liv. Om lag 800 fanger ble skutt i forbindelse med den siste ryddingen av tukthuset.

Tidsvitner: Bjørn Egge, Kasper Eklund, Freddy Harding Solberg, Arne Westby

Anbefalt litteratur
Oscar Magnusson Jeg vil leve (Gyldendal, 2006 [1967])