Ravensbrück

I Oktober 1938 ble det besluttet at det skulle anlegges en KZ – leir for kvinner ved Fürstenberg ca 90 km. nord for Berlin. KZ-leiren Ravensbrück skulle senere bli Tysklands største interneringssted for kvinner. Kort tid etter beslutningen kom det 500 mannlige fanger fra Sachsenhausen til det planlagte område, bl.a. for å sette opp brakker.

En mindre gruppe av tyske kvinner kom allerede november/desember 1938 til leiren for å delta i utbyggingen. På dette tidspunktet stod 2 brakker ferdig.

En pressemelding om leiren ble utsendt 15. mai 1939 – derfor er det et paradoks at mange etter krigen hevdet at “Dette visste vi ikke” …

De første kvinnene ankommer leiren

Ravensbrück var den eneste store leiren som var bestemt for kvinner. Våren 1939 ble over kvinnelige fanger overført fra konsentrasjonsleiren Lichtenburg  til Ravensbrück, de fleste av dem var arresterte fordi de tilhørte Jehovas vitner. Deretter kom stadig flere kvinner til leiren, blant dem mange politiske fanger og jøder. Etter at andre verdenskrig begynte, kom det flere og flere fanger fra ulike europeiske land.

I april 1941 ble det anlagt en mannsleir i tilknytning til kvinneleiren, og sommeren 1942 ble det bygd en konsentrasjonsleir for unge kvinner i nærheten. Navnet var Uckermark. Fangene her ble fullstendig isolert og i perioder hersket det taleforbud i leiren. På slutten av krigen ble denne leiren ryddet og brukt til tilintetgjøringsleir.

I kvinneleiren ble det stadig foretatt utvidelser. Det ble reist flere brakker og en «Industrihof» med produksjonsanlegg for tradisjonelle kvinnearbeider. Like utenfor leirområdet oppførte firmaet Siemens & Halske i 1942 20 verkstedhaller, hvor fangene ble satt til tvangsarbeid. I desember 1944 ble det satt opp boligbrakker i tilknytning til bedriften og Siemens-verket ble nå en ”leir i leiren”. Etter hvert som krigen utviklet seg, ble det over hele Tyskland anlagt mer enn 70 mindre leirer som sorterte under hovedleiren Ravensbrück. Her ble kvinner utnyttet som slaver for krigsproduksjonen.

Antall fanger

Ravensbrück ligger en times kjøring fra Sachsenhausen. Dette var kvinneleiren, og kvinner fra over 40 nasjoner ble sendt hit. Forskere enige om at i perioden 1939-1945 ble 132.000 kvinner og barn, 20.000 menn og 1 000 kvinner i Uckermark registrert som fanger leiren. Blant dem var også jøder og sigøynere. Titusener av fangene ble myrdet eller døde av sult, sykdommer og medisinske eksperimenter. Gasskammeret ble bygget i desember 1944. Fra det stod ferdig til leiren ble befridd av den røde armé 30. april 1945 ble mellom 5 000 og 6 000 kvinner gasset ihjel.

I tillegg ble særlig jødiske kvinner myrdet ved injeksjoner med fenol, eller ved en spesiell aksjon som tok sikte på å utrydde mennesker som «ikke var verdige til å leve.» I de siste krigsmånedene ble Uckermark brukt til dette formålet.

Flere av kvinnene som kom til Ravensbrück var gravide. Barna døde som oftest kort tid etter fødselen på grunn av forholdene i leiren. Ett av de siste barna som ble født i leiren var Guy Poirot. Han ble født 11. mars -45. Da moren ble hentet av Røde Kors transport, ble han mot kommandantens forordning smuglet ut blant filler i morens bekledning med kjelenavnet “Lumpi” som en hyggelig avslutning.

De norske fangene

De første norske fangene (3 stk.) kom 15. november 1941. To av disse av jødinner og opprinnelig fra Sovjetunionen, de ble i mai 1942 deportert til Auschwitz og drept der. Senere kom det ytterligere 100 norske kvinner, de fleste kom i 1943. Til sammen var det 103 norske kvinner i leiren. Åtte døde, derav to stykker etter at de ble deportert til Auschwitz. I Ravensbrück fikk de norske kvinnene – i motsetning til de norske mennene i Sachsenhausen – aldri sin egen brakke. Det kan henge sammen med at forholdsvis mange av dem var NN-fanger. Mange av de norske kvinnene bodde imidlertid på brakke 7 og tekstilfabrikken var det stedet der de fleste arbeidet.

Navnene på de 103 norske jentene som satt i fangenskap her er listet opp på en brakkevegg inne i “bunkeren”, fengselet i leiren. Bunkeren er gjort om til et museum hvor hver nasjon som hadde fanger i leiren, er representert med hver sin utstilling, så også ulike grupper som Jehovas vitner og sigøynere.

Ved krigens slutt

Like før krigen sluttet, greide det internasjonale, det svenske og det danske Røde Kors å få overført over 7.000 fanger til Sveits og Sverige. Titusener av fanger som var igjen i leiren, ble av SS jaget ut på dødsmarsjer mot nordvest. 3.000 syke som ble liggende i leiren, ble befridd av Den røde armé 30. april 1945. Likevel var lidelsene ikke forbi. Utallige kvinner, menn og barn døde i de følgende ukene, og andre har vært plaget av lidelser helt frem til i dag.

Utviklet av: Folkebadet.no