NN-forordningen

Etter som Hitler og hans styrker okkuperte stadig større deler av Europa, økte også antallet personer som gikk inn i aktiv motstandskamp. NN-forordningen ble utstedt av Wilhelm Keitel, sjef for den tyske overkommandoen, 7. desember 1941 på direkte ordre fra Hitler.

Forkortelsen NN stod for de tyske ordene ”Nacht und Nebel” som betyr natt og tåke på norsk. Tanken var at fangene som kom inn under forordningen skulle forsvinne i natt og tåke, ingen skulle vite hvor de var og hva som skjedde med dem.  Samtidig ble det forutsatt at de skulle tilintetgjøres gjennom hardt arbeid.

NN-fangene hadde dermed en helt spesiell status og fikk en mye hardere behandling enn de andre fangene i konsentrasjonsleirene. De fikk de tyngste jobbene og mindre mat enn andre fanger. De fikk heller ikke lov til å motta pakker eller skrive brev hjem til sine kjære.

Det var først og fremst motstandsfolk fra Belgia, Frankrike, Nederland og Norge som ble ofre for NN-forordningen. Det antas at det var rundt 7000 fanger som kom under NN-forordningen fra de nevnte landene. Av disse kom ca. 5000 fra Frankrike, ca. 1000 fra Norge og ca. 1000 fra Nederland og Belgia. Tukthus og konsentrasjonsleire med mange NN-fanger var Sonnenburg, Natzweiler-Struthof og Gross Rosen.

Utviklet av: Folkebadet.no