Luckenwalde

Luckenwalde i Brandenburg var en leir for krigsfanger (Stalag III-A; Stalag betydde en krigsfangeleir for underoffiserer og lavere grads militære). I denne leiren var det kun krigsfanger, ingen sivile fanger, og fangene ble behandlet etter reglene i Geneve-konvensjonen.

Dette markerer en viktig forskjell mellom det å være krigsfange og det å være fange i en konsentrasjons- og tilintetgjøringsleir. I sistnevnte leire ble fangene behandlet vilkårlig og var fullstendig rettsløse.

I løpet av andre verdenskrig ble om lag 1 200 norske militære ble sendt som krigsfanger til ulike leire i Tyskland og okkuperte områder i Polen. De første norske offiserene ble sendt til Polen allerede i februar 1942 og utgjorde i overkant av 100 menn. Høsten 1943 ble en transport på om lag 1 000 norske offiserer sendt til Schildberg (Oflag XXI C; Oflag betydde en krigsfangeleir for offiserer) i Polen. På slutten av 1943 ble også de andre norske krigsfangene overført til denne leiren.

I forbindelse med evakueringen av de tyskokkuperte områdene i Polen ved begynnelsen av 1945, måtte de norske krigsfangene marsjere sammen med de andre fangene til Luckenwalde ved Berlin.

Anbefalt litteratur
Knut Lindboe Spenning: I tysk fangenskap, Gyldendal 1950

Utviklet av: Folkebadet.no