Mauthausen var den første konsentrasjonsleiren som ble opprettet utenfor grensene til Tysklands riksområde. Byggingen av Mauthausen begynte 8. august 1938. Det var en gruppe på 300 østerrikske og tyske fanger fra Dachau som først ble satt inn i byggearbeidet.

Mauthausen ble opprettet ca. 20 km fra byen Linz og skulle være en leir for mannlige fanger. Fra oktober 1943 ble også kvinner overført til denne leiren. Frem til mai 1940 eksisterte leiren som KZ Mauthausen, da den ble omgjort til dobbeltleiren KZ Mauthausen/Gusen.

Tvangsarbeid og død

Stedet for denne leiren var utvalgt pga. et granittsteinbrudd. Mange fanger ble satt til å jobbe her. I begynnelsen var det kriminelle fanger som ble sendt til Mauthausen, fra mai 1939 ble også politiske fanger overført til leiren. Fra 1942-43 utviklet KZ Mauthausen/Gusen seg til et komplekst system av hovedleirer og over 60 uteleirer. De fleste av dem var tilknyttet rustningsproduksjon.

Mauthausen var den eneste konsentrasjonsleiren som befant seg på samme nivå som en tilintetgjøringsleir i følge nazistenes egne graderinger. Frem til 1942 var leiren en dødsleir, men i 1942 ble forholdene noe bedre fordi fangene trengtes som tvangsarbeidere i rustningsindustrien. Det var likevel snakk om tilintetgjøring gjennom arbeid.

Mauthausen var beryktet for sitt sadistiske arbeidssystem. I steinbruddet måtte fangene blant annet bære tunge steiner opp en lang og bratt trapp, „dødsstien“, uten at det var noe formål med denne oppgaven. Det var alene uttenkt for å pine fangene. Hvis de ikke klarte denne tunge opgaven, ble de mishandlet og ofte drept.

Byggingen av gasskammeret begynte høsten 1941 og det ble tatt i bruk i mars 1942. Minst 3 455 mennesker ble gasset med zyklon B. SS demonterte innretningen den 29. april 1945 etter å dagen før ha gasset 33 fanger.

Norske fanger

Ca. 90 nordmenn var fanger i denne leiren. En del av dem var menn som hovedsakelig var insatt som tvangsarbeidere i uteleirene Melk og Ebensee hvor det ble drevet underjordisk fly- og rakettproduksjon. Norske kvinnlige NN-fanger fra Ravensbrück ble sendt til Mauthausen i mars 1945. Også nordmenn fra Natzweiler og Auschwitz kom til Mauthausen som ledd i evakueringen av disse leirene. Dessuten ble falskmyntnerkommandoen i Sachsenhausen evakuert til uteleiren Ebensee på slutten av krigen. De norske fangene ble hentet av „de hvite bussene“ i slutten av mars 1945.

Krigens slutt

I slutten av februar 1945 hadde leiren nesten 84 000 fanger. Mange døde eller ble drept i de siste krigsmånedene. SS forlot leiren i natten mellom 2. og 3. mai og politienheter fra Wien overtok overvåkningen av leiren. 5. mai kom de første amerikanske enhetene til leiren og ca. 30 000 kvinner og menn ble befridd.

I de syv årene leiren eksisterte, hadden den over 200 000 fanger. Om lag halvparten ble drept eller døde av sult, epidemier og mishandling.

Etter 1945

Mauthausen er en av de best bevarte leirene med henblikk på originale bygninger. Et minnested og dokumentasjonssenter ble åpnet her allerede i 1949 og har vært gjenstand for regelmessig oppdatering og videreutvikling.

Tidsvitner: Rolf Bjunes, Fredrik Dietrichson, Osmund Faremo

Minnestedet ble åpnet i 1949.

Utviklet av: Folkebadet.no