Auschwitz 1940-45
Byggingen av nazistenes største konsentrasjons- og tilintetgjøringsleir Auschwitz begynte sommeren 1940 i den polske byen Oswiecim, som på tysk ble kalt Auschwitz, ca. 60 km vest for Kraków.
Belzec
Belzec var opprinnelig en leir for jødiske tvangsarbeidere og ble bygget i tiden november 1941-februar 1942. Leiren besto av to deler: én del for mottakelse av fanger og forvaltning av leiren, og én annen som tjente som dødsleir med gasskammer og massegraver.
Berg
I Tønsberg finner man Berg Fengsel. Stedet har ikke noe museum, men på fengslet sine egne hjemmesider kan man lese en kort historikk om stedets historie.
Bergen-Belsen
Bergen-Belsen ble opprettet som krigsfangeleir i 1940. Bergen-Belsen ligger 40 km nord for Hannover. De første fangene var 600 belgiske og franske soldater. Fra juli 1941 ankom titusenvis av sovjetiske krigsfanger. De måtte bo under åpen himmel, og i løpet av vinteren 1941/42 døde over 90 % av dem av sult, kulde og sykdommer.
Buchenwald
Byggingen av konsentrasjonsleiren Buchenwald begynte den 19. juli 1937. Da var kapasiteten i Dachau og Sachsenhausen allerede sprengt. Leiren ble bygd i en skog nord for Weimar, på Ettersbergfjellet midt i Tyskland.
Chelmno
Chelmno var den første rene dødsleiren som ble opprettet i Polen, ca. 70 km fra Lodz (ty. Litzmannstadt). Byggingen av leiren begynte i starten av november 1941 og de første jødene ble gasset i hel her (med kullos) allerede i desember samme år. Chelmno ble opprettet med det formål å utslette jøder fra de polske områdene Posen og Lodz. Også jøder fra andre europeiske land, polakker som hadde tuberkulose, sovjetiske krigsfanger og barna fra den tsjekkiske landsbyen Lidice ble drept her.
Dachau
Dachau er en forstad til München. I Dachau ble det bygd en stor ammunisjonsfabrikk under første verdenskrig. Den ble demontert i 1919 slik Versailles-traktaten krevde. Selve fabrikkbygningen fikk stå igjen, men den forfalt. Innbyggerne i Dachau brukte deler av den som materialer til sine egne byggeprosjekter.
Erzingen
Erzingen, også kalt ”Gruppe Wüste” – ”ørken-gruppen” – var en uteleir til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof. Leiren bestod av mannlige fanger som ble satt til ulike typer byggearbeider. Leiren eksisterte fra mars 1944 til april 1945, da uteleiren ble evakuert.
Falstad
Like ved Ekne vest for Skogn i Levagner kommune i Nord-Trøndelag finner man Falstadsenteret. På dette stedet antar man at om lag 5000 personer satt fanget fra november 1941 til frigjøringen i mai 1945. Det nøyaktige tallet er ukjent.
Flossenbürg
Flossenbürg var en konsentrasjonsleir i Nordbayern, ikke langt fra den tsjekkiske grensen. Leiren ble åpnet i mai 1938 og lå i umiddelbar tilknytning til et stort granittbrudd. Dette var ingen tilfeldighet.
Frøslev
Frøslev var en politifangeleir i Syd-Danmark som ble åpnet i august 1944. Leiren hadde både mannlige og kvinnelige fanger og bestod som fangeleir frem til 5. mai 1945. Forholdene i leiren skal ha vært tilnærmet bra, i hvertfall sammenlignet med leirene i Danmark.
Grini
Grini, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum sørvest for Oslo var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig.
Gross Rosen
I likhet med leire som Sachsenhausen, Mauthausen og Flossenbürg var muligheten for steinutvinning – spesifikt granitt – avgjørende for Gross Rosens opprettelse. Leiren lå 60 km sørvest for Breslau og ble åpnet i august 1940 som en uteleir til Sachsenhausen. I mai 1941 ble leiren imidlertid omorganisert til en selvstendig konsentrasjonsleir.
Krøkebærsletta/Tromsdalen
I 1942 ble Tromsdalen fangeleir bygget på Krøkebærsletta på fastlandet, like øst for Tromsøya og det som den gang utgjorde Tromsø by. Leiren skulle erstatte Sydspissen leir sør på Tromsøya som hadde som hadde vært i bruk siden juni 1941. Antall fanger var på det meste rundt 250, av dem ca. 20 kvinner.
Leonberg
Leonberg var en uteleir til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof. Leonberg var en uteleir for menn som måtte jobbe i krigsindustrien for firmaet Messerschmidt og eksisterte fra april 1944 til slutten av mars 1945. Fem nordmenn – tidligere Natzweiler-fanger – ble overført fra Dachau til Leonberg på slutten av krigen.
Linz
Linz ble i 1938 utnevnt til en av de såkalte ”Fører-byene”, i likhet med Hamburg, Berlin, Nürnberg og München. Byen skulle etter planen utbygges til et industrisentrum og en kulturmetropol. Bare få aspekter fra den opprinnelige planleggingen ble imidlertid realisert.
Lodz
Lodz var den største gettoen i de annekterte delene av Polen. Opprinnelig var formålet med å samle jødene i gettoer å effektivisere deportasjonen av disse til generalgovernementet. Gettoene ble imidlertid viktige ledd i nazistenes tilintetgjøring av jødene.
Lublin-Majdanek
Lublin-Majdanek var lokalisert rett utenfor Lublins bygrense og var opprinnelig en leir for krigsfanger. Allerede fra starten av, oktober 1941, var mesteparten av fangene jøder. Frem til februar 1943 var leiren offisielt en leir for krigsfanger tatt av Waffen-SS, men fra 1942 spilte den en viktig rolle i prosessen av tilintetgjøringen av jødene.
Luckenwalde
Luckenwalde i Brandenburg var en leir for krigsfanger (Stalag III-A; Stalag betydde en krigsfangeleir for underoffiserer og lavere grads militære). I denne leiren var det kun krigsfanger, ingen sivile fanger, og fangene ble behandlet etter reglene i Geneve-konvensjonen.
Marlag und Milag Nord
Marlag und Milag Nord var en krigsfangeleir i nærheten av Westertimke (Niedersachsen) i Tyskland og som eksisterte fra oktober 1941 til oktober 1945. I løpet av andre verdenskrig var over 5 000 allierte sjøfolk fra handelsflåten krigsfanger i Tyskland. Om lag 4 500 av disse var fanger i Milag (”Marine Internierten Lager”). Den andre avdelingen, Marlag (”Marine Lager”) ble brukt for krigsfanger fra den allierte marinen.
Mauthausen
Mauthausen var den første konsentrasjonsleiren som ble opprettet utenfor grensene til Tysklands riksområde. Byggingen av Mauthausen begynte 8. august 1938. Det var en gruppe på 300 østerrikske og tyske fanger fra Dachau som først ble satt inn i byggearbeidet.
Natzweiler
NN-leiren Natzweiler-Struthof lå i fjellandskapet Vogesene i grenseområdet mellom Tyskland og Frankrike ved den lille franske landsbyen Natzweiler, sørvest for Strasbourg og ca. 900 meter over havet. Selve leiren ble liggende i en fjellskråning, og det var 50 meters høydeforskjell mellom øverste og nederste del av leiren. Fangebrakkene i leiren lå to og to på hvert trinn med inngangen vendt mot hverandre.
Neuengamme
I desember 1938 ble Neuengamme etablert som en uteleir til KZ Sachsenhausen i en nedlagt teglstenfabrikk i Neuengamme ved Hamburg. Reichsführer-SS Heinrich Himmler besøkte leiren i januar 1940 og en utbygging av leiren ble besluttet.
Ottobrunn
Leiren lå i umiddelbar nærhet til et boligfelt. Selv om leiren var avgrenset fra omliggende område og var omgitt av et elektrisk piggtrådgjerde, var det velkjent blant befolkningen ellers at dette var en fangeleir.
Ravensbrück
I Oktober 1938 ble det besluttet at det skulle anlegges en KZ - leir for kvinner ved Fürstenberg ca 90 km. nord for Berlin. KZ-leiren Ravensbrück skulle senere bli Tysklands største interneringssted for kvinner. Kort tid etter beslutningen kom det 500 mannlige fanger fra Sachsenhausen til det planlagte område, bl.a. for å sette opp brakker.
Sachsenhausen 1936 - 1945
Byggingen av konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Oranienburg ca. 30 km nordøst for Berlin begynte sommeren 1936, mens de olympiske sommerlekene ble arrangert i Berlin. Fanger fra konsentrasjonsleiren Esterwegen ble overført til Oranienburg for å begynne byggingen av det som skulle bli den nye mønsterleiren i det nasjonalsosialistiske fangeleirsystemet.
Sennheim
St. Andreas ved Sennheim (i dag Cernay) var en SS-leir i Alsace der menn som skulle gå inn i SS-tjeneste fikk ideologisk opplæring og praktisk trening.
Sobibor
Sobibor var den andre dødsleiren som ble opprettet i Lublin-distriktet. Byggingen begynte i mars 1942 og utbyggerne dro nytte av sine erfaringer fra Belzec. Leiren ble tatt i bruk i mai 1942 og ble avviklet på slutten av 1943. Leiren var en dødsleir med etter hvert 6 gasskamre der fangene ble drept med kullos. Denne leiren hadde til forskjell fra andre dødsleirer noen få arbeidskommandoer.
Sonnenburg
I småbyen Sonnenburg ved Küstrin ble det i en gammel tukthusbygning innrettet en konsentrasjonsleir i april 1933. Leiren eksisterte i litt over ett år. I løpet av dette året hadde leiren rundt 5 000 politiske fanger, for det meste 1 500 fanger på samme tid.
Stiftelsen Arkivet
Statsarkivet i Kristiansand var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet i krigsårene 1942 – 45. Kjelleren fungerte i denne perioden som arrest og forhørslokale. I dag er stedet omgjort til et besøkssenter med utstilling i kjelleren, som fungerte som forhørslokaler og arrest.
Stutthof
Leiren lå 35 km øst for Gdansk. Leiren var planlagt som interneringsleir allerede før tyskernes invasjon av Polen. Dagen etter invasjonen begynte polske fanger fra Gdansk byggingen av leiren. De første fangen ble innregistrert allerede 10. september 1939.
Theresienstadt (Terezin)
Theresienstadt var formelt sett ingen konsentrasjonsleir, men en getto og en samlings- og transittleir. Den lille festningen ble brukt som Gestapo-fengsel, selve byen – egentlig en garnisonsby – ble omgjort til getto og tjente som samle- og transittleir for først og fremst deportasjoner til Auschwitz.
Treblinka
Treblinka som lå ved Malinka, nordøst for Warszawa, ble bygd om til tilintetgjørelsesleir sommeren 1942. Tidligere hadde den fungert som en arbeidsleir.
Ulven og Espeland
Espeland Fangeleir utenfor Bergen fungerte først som en fangeleir der okkupasjonsmakten plasserte sine motstandere. Etter krigsoppgjøret ble leiren brukt av norske myndigheter.
Vaihingen
Vaihingen var en uteleir til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof som ble opprettet i august 1944 og hvor fangene ble tvunget til tvangsarbeid i et underjordisk bunkeranlegg for flyproduksjon. Fangene i leiren var først og fremst polske og franske, mange av dem var jøder.
Warszawa
Den polske hovedstaden hadde rundt 1,3 mill. innbyggere da landet ble okkupert av Nazi-Tyskland, ca. 350 000 var jøder. Som i andre polske byer med en stor jødisk befolkningsandel, ble de jødiske innbyggerne gradvis skviset ut av samfunnet. I november 1940 ble en jødisk getto innrettet i byen. Gettoen var overfylt og forholdene forferdelige.
