Krystallnatten 9. november

Bry deg! Ta den svakestes parti når mulig. Stå opp for demokratiet, ytringsfrihet og menneskeverd. Marker natten til den 10. november med å tenne et lys for de 6 millioner som ble uskyldige ofre i nazistene utryddelsessystem. Ikke la «aldri mer» forbli en tom floskel!

Opptakten

Det starter med et skudd. Herschel Grynszpan, en polsk-jødisk flyktning går inn på den tyske ambassaden i Paris den 6. november 1938. Han sier han er en agent med hemmelig informasjon, og ønsker å treffe ambassadøren. Han blir henvist til en ambassade-funksjonær. På kontoret til Ernst vom Rath trekker han frem en 6.35 mm revolver og skyter vom Rath fem ganger i magen. Vom Rath dør av skadene den 9. november 1938.

Bakgrunnen for at den da 17 år gamle Grynszpan utførte denne handlingen, var at omkring 17 000 jøder, bosatt i Tyskland, uten forvarsel fredag 28. oktober 1938 ble samlet midt på natten og deportert til Polen. Forholdene for flyktningene var forferdelige. Grynszpans familie var blant disse og beskrev forholdene til ham i et brev. I desperasjon oppsøkte han derfor vom Rath, som da var tredjesekretær ved den tyske ambassaden i Paris, for å be om hjelp. Vom Rath nektet og mandag 7. november gjø han det fatale valget å skyte vom Rath.

Mordet på vom Rath utløste et stort antall aksjoner mot jødiske synagoger, butikker og mot jøder selv. Ettertiden viser at dette var en anledning nazistene hadde ventet på. Fra før hadde nazistene gradvis fjernet uønskede elementer fra det tyske samfunnet, i hovedsak kommunister og politisk aktive jøder. Fra 1933 og frem til 1938 var det ingen støre samordnende aksjoner mot jødene i Tyskland. Det var vanskelig i det tyske samfunnet å tøye strikken for langt uten at det ville få protester. Man trengte en grunn for å gå til ytterligere aksjoner. Skuddet i Paris ga akkurat den grunnen. Nazistene definerte de nye aksjonene som spontane aksjoner utløst av det tyske folkets vrede. I virkeligheten var dette nøye planlagte operasjoner som baserte seg på bruk av SA og Hitlerjugend. Vom Rath døde på samme dagen som Adolf Hitler forsøkte seg på ølkjellerkuppet i 1923, noe som ga dagen enda mer symbolverdi for nazistene.

Demonstrasjonene bør få fortsette! Politiet bør trekke seg tilbake. La jødene få en smak av folkets vrede. Han har rett. Jeg ga instrukser til partiet og politiet umiddelbart!

Joseph Goebbels 10. november 1938.

Ødeleggende ordbruk

Retorikken mot jødene eksploderte i Tyskland fra 1920 tallet. En av dets fremste fanebærere var Julius Streicher, grunnleggeren av Der Stürmer i 1923. Et ukemagasin som etter krigen ble holdt som et av de verste propaganda-verktøyene mot jødene. Julius Streicher ble også dømt og hengt den 16 oktober 1946 for forbrytelser mot menneskeheten. I en tale fra april 1925 sa han følgende: «I tusener av år har jødene ødelagt nasjonene. La oss lage en ny begynnelse i dag så vi kan utrydde jødene.»

Antisemittismen ble født på 1800 tallet, og ordet antisemitt ble brukt for første gang i 1870, da som en moderne versjon av «Judenhass» (jødehat). 1800 tallets Europa så fremveksten av rasehygiene og forskning på inndeling av menneskeheten i raser. I Europa ble det fremholdt at rasene utenfor Europa var underlegne. Dette er også starten på et særdeles viktig veiskille for Europas jøder. Med rase og blod som grunnlag defineres jødene nå som en egen rase, og retorikken endres fra anti-judaisme til anti-semittisme. Dette er verktøyet nazistene senere skal benytte til fulle for å utrydde Europas jøder under Shoah (holocaust) og raselovene fra 1935.

Organisert vold

Propagandaminister Joseph Goebbels sa at det var verdens-jøden som var skyld i drapet, og at Føreren hadde bestemt at demonstrasjoner ikke skulle bli forberedt eller organisert av partiet. Dersom de allikevel oppsto spontant skulle det ikke legges hindringer i veien. Ordene til Goebbels ble tolket som en ordre for å utløse volden mot jødene. Statspolitiet, SA og Hitlerjugend mobiliserte over hele Tyskland, Østerrike og de annekterte områdene. Mange var kledd i sivile klær for å støtte påstanden om at dette var et utløp for det tyske folks reaksjon på drapet av Vom Rath.

Den organiserte volden startet natten til 10. november 1938. Sjefen for Sicherheitspolizei (sikkerhetspolitiet) Reinhard Heydrich sendte klokken 01:20 ut et hastetelegram til statspolitiets hovedkvarter og stasjoner, og SA ledere i de forskjellige distriktene angående opprøret. I telegrammet var det detaljerte instruksjoner: De spontane opprørene skulle forsikre seg om at de ikke skadet ikke-jødiske liv og eiendommer. Utenlandske statsborgere (også jøder) skulle ikke skades. Arkivene i synagogene skulle fjernes før vandaliseringen skulle starte og leveres til Sicherheitsdienst (SD), sikkerhetstjenesten. Ordren beskrev også at politiet skulle arrestere så mange jøder som fengslene kunne holde, fortrinnsvis unge friske menn.

Enorme ødeleggelser

Tyskland fikk sitt første pogrom. Opprørene ødela 267 synagoger. Mange av disse brant ned foran det lokale brannvesenet som var kalt ut for å forhindre at brannene spredde seg til nabobyggene. Nærmere 7500 jødiske forretninger og bedrifter fikk vinduene knust og varene plyndret. I mange regioner ble jødiske gravlunder utsatt for hærverk og skjending.

I Berlin og Wien var novemberpogromen spesielt ille. Byene hadde de to støeste jødiske lokalsamfunn i det tyske riket. Mobbene fra SA løp gatelangs og angrep jøder i deres hjem. Mange jøder ble tvunget ut i gatene og utsatt for offentlig ydmykelse. Minst 91 jøder ble myrdet natten til 9. november og politirapporter fra natten viser et høyt antall voldtekter og selvmord blant jødene. Enheter fra SS og Gestapo arresterte etter Heydrichs ordre opp mot 30 000 jødiske menn. De ble sendt fra lokale fengsler til konsentrasjonsleirene Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen. Hundrevis kom til å dø i leirene på grunn av den brutale behandlingen de ble utsatt for. De fleste ble løslatt de neste tre månedene på betingelsen av at de emigrerte fra det tyske riket.

Knust glass

Hermann Göing var en av initiativtakerne for at jødene måtte betale en skadeerstatning for skader på offentlig eiendom etter krystallnatten. Kravet var på en milliard tyske riksmark.

Krystallnatten fikk sitt navn etter de enorme mengdene med vindusglass som fylte gatene etter at jødiske synagoger, forretninger og private hjem var knust av mobben som terroriserte gatene under natten til den 10. november. Dette ble den første aksjonen hvor jøder ble arrestert for sin etnisitet. Reaksjoner i samfunnet uteble, og dette ble kimen som gjorde at nazistene kunne iverksette hardere sanksjoner og aksjoner mot jødene. Nå ble jødenes skjebne overlatt til SS, og politikken ble endret til å fjerne jødene helt fra det tyske riket. Tyskland skulle bli Judenrein – jødefritt. Krystallnatten ble også det som senere er regnet som vendepunktet i handling og politikk, som førte til at 6 millioner jøder, hvorav 1,5 millioner barn ble brutalt myrdet i massehenrettelser, gasskamre og konsentrasjonsleirer.

Starten på Holocaust

Det er svært få som lever i dag som kan gi øyenvitneskildringer til det som skjedde under Krystallnatten. Det finnes mange nedskrevne vitnemål, og det er bra. Nazi-tyskland var i 1938 allerede kommet så langt i sin anti-semittiske politikk at novemberpogromen bare ble enda et steg nærmere den endelige løsningen på jødespørsmålet. Det var for sent å stanse.

⟨

⟩

I dag kjenner vi nazistenes grusomheter under andre verdenskrig som Holocaust, uansett om ofrene var jøder eller ei. Jødene selv bruker ordet Shoa, som betyr «katastofen». Romfolket bruker ordet Porajmos. De grusomhetene som på mange måter ble innledet ved Krystallnatten, gjorde at verdenssamfunnet samlet seg om at dette aldri mer skulle skje igjen. Det ville være rimelig å anta at dette ville være en total vaksine mot ny vekst av nazismens idealer. Men dessverre: Stadig ser vi oppblomstring av nynazisme og konspirasjonsteorier som retter seg mot jøder.

Nynazisme

Jeg er glad for at de marsjerer i våre gater! Jeg er glad for at de viser frem ansikt, ideologi og standpunkt! Hvordan skal man ellers kunne argumentere mot nynazister? Historien viser veldig tydelig hva som skjer når de forvises til brune kjellere og forbys å ytre sine meninger. Nynazister har også ytringsfrihet på lik linje med alle andre i et demokratisk samfunn. Bryter de lover og regler, er det politiets jobb å straffe. Ikke allmennheten. Kommentarfeltene etter saker med nynazisme som tema, er etter min mening nedslående lesing.  Kommentarer som: «Bank de opp!» «Gass de!» «Kastrer de!» «Forhindre at de formerer seg!». Løsningen på å bekjempe hatretorikken til nynazistene er altså å utsette de for nazimetoder?

Dette er ikke enkeltstående tilfeller, men gjennomgangsmelodien. Miljøer på venstresiden og motdemonstranter er også kjent for å ty til vold når de møter på nynazister. Den største tjenesten vi kan gjøre nynazistene er å gi dem offerrollen. Den ønsker de, den dyrker de og den løfter de frem med sympati i noen folks øyne. De er jo så få sier mange. Kraften av EN har vi sett for mange ganger. Alt starter med en, og når en får all makt går aldri bra. Hitler, Stalin, Mao er fortidens eksempler på dette. Nåtiden har også mange. Rwanda, krigen på Balkan, folkemordet på Yezidiene, massedrapene på sivile i Syria er bare noen få eksempler på hvor galt det kan gå. I dag settes homofile i konsentrasjonsleire i Tsjetsjenia, forfølges i Russland, og har blitt nynazistenes hovedfiende.

Det ville være rimelig å anta at dette ville være en total vaksine mot ny vekst av nazismens idealer.

Hvilken lærdom kan vi ta med oss fra Krystallnatten?

Hva er lærdommen vi må ta med oss i dette når vi nå kan markere at det er 79 år siden Krystallnatten endret jødenes situasjon i Europa for alltid? Det viktigste er at vi aldri må slutte å markere denne natten. Europas jøder er under angrep selv i dag. Våre tidsvitner er borte, og bare gjennom å holde markeringer, opplyse og utdanne kan vi motvirke at dette bare blir en del av historien. Vi ser et Europa i endring. Nasjonalisme, proteksjonisme og terrorangrep har gjort store omveltninger på kartet. Det er i disse tidene udemokratiske krefter uansett politisk tilhørighet får blomstre. Sirklende gribber som venter til rette tidspunkt med å forsyne seg av matfatet.

Utfordringene er mange. Det verste vi kan gjøre er å møte de med likegyldighet. Ordene til Martin Niemöller, tidligere fange i Sachsenhausen og Dachau, har aldri mistet sin betydning. Diktet «Likegyldighet» har blitt utgitt i forskjellige versjoner. Den første er dette: Frøst kom de for å ta kommunistene, men jeg protesterte ikke – for jeg var ikke kommunist. Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene, men jeg protesterte ikke – for jeg var ikke fagforeningsmedlem. Så kom de for å ta jødene, men jeg protesterte ikke – for jeg var ikke jøde Da de kom for å ta meg – var det ingen igjen som kunne protestere.

Det å tro at historien ikke kan gjenta seg, er å ikke ta lærdom av historien overhodet. Det er daglige eksempler på brudd mot menneskerettigheter fordi vi rett og slett ikke bryr oss nok. Det trenger ikke å være noen som marsjerer gjennom gatene i taktfast hanemarsj som er det som bryter noens rett til å ha et liv. Det kan være noe som sniker seg inn i folkesjelen til et helt land, og i neste øyeblikk er det de eller oss! Igjen!

Bry deg! Ta den svakeste part når mulig. Stå opp for demokratiet, ytringsfrihet og menneskeverd. Marker natten til den 10. november med å tenne et lys for de 6 millioner som ble uskyldige ofre i nazistene utryddelsessystem. Ikke la «aldri mer» forbli en tom floskel!

Hvite Busser: Reis bakover, tenk fremover