Kontrastenes symbolikk

Publisert: 19. oktober 2017 av: Ole Johnny Hansen

Bildet over er fra Berlin. De grå veggene er deler av det mange kaller Holocaust minnesmerke. I bakgrunnen ser man Riksdagsbygningen, der tyske flagg vaier sammen med EU flagget.

Bildet bærer på en av verdenshistoriens mest dramatiske epoker; nazistenes overtakelse av Tyskland, innføringen av nazi-ideologien og dets uhyrlige konsekvenser.

For de av oss som har både sett og beveget oss rundt og i Holocaust memorial, eller Holocaust-Mahnmal på tysk, er det er gjensyn med en gigantisk skulptur eller installasjon på hele 19 000 m2 , i selve hjertet av Berlin. Hele installasjonen består av 2 711 sementplater i forskjellig forskjellige høyder. Alle platene har samme størrelse, men er plassert slik at høyden varierer fra 0, 2 meter til hele 4, 8 meter over bakken.

På litt avstand kan det se ut som om det er en slags orden i kaoset. Mange undrer seg på symbolikken. Selv har jeg kommet frem til at det er et slags «ordnet kaos». I følge den amerikanske arkitekten Peter Eisenman, som står bak minnesmerket, er meningen å vise frem «an illusion of instability in an apparent system of order». Ikke så dumt tenkt. Det nazistiske «das Reich» var på mange måter et gjennomstrukturert og ordnet samfunn, som kastet verden ut i det største kaoset noensinne. Noe man faktisk kan kjenne på når man beveger seg mellom de mange platene. Man opplever det som trygt og greit, men er samtidig litt på leting etter sammenhengen og meningen. Opplevelsen av kaos er lite tilstede. Til det er hver enkelt plate formet så nøyaktig og fint at man opplever en slags form for orden. Nesten som på en kirkegård.

Kontrasten i bakgrunnen av bildet er Riksdagsbygningen. Den er bygget opp igjen etter nærmest total ødeleggelse fra alliert bombing under 2. verdenskrig.

Bygget ble tatt i bruk i 1894, og ble etter 1. verdenskrig et symbol på parlamentarisk demokrati. I 1933 ble den satt i brann og sterkt skadet. Den dag i dag er det fortsatt usikkert hvem som sto bak brannen. Den nederlandske venstreradikale Marinus van der Lubbe ble funnet skyldig og henrettet, og Göring anklaget kommunistene for å stå bak. Det er etter hvert blitt en tilnærmet sannhet at nazistene selv sto bak brannen. Under 2. verdenskrig ble bygningen ytterligere skadet, og ble ikke offisielt tatt i bruk før  3. oktober 1990. Det er i dag Forbundsdagen (Deutscher Bundestag) som er Tysklands folkevalgte parlament som holder til i Riksdagsbygningen.

Det store paradokset kommer til syne når man vet at det etter Forbundsdagsvalget 24. september i år sitter 90 representanter fra det ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland, AfD, som har drevet en ofte skremmende valgkamp. De er sterkt innvandringskritiske, og er omtalt av mange som «nynazister». Det er mange fraksjoner blant de innvalgte medlemmene av partiet, der mer moderate medlemmer allerede har tatt avstand fra de mer ytterliggående.

Paradokset er betydelig større dersom det er reelle nynazister i partiet. Som i så fall sitter i Riksdagsbygningen, med Holocaustminnesmerket rett i nærheten og skal få oss til å minnes konsekvensene av nynazistisk ideologi.

Over bygningen vaier det tyske flagget sammen med EU flagget. Fargene i det tyske flagget har sin opprinnelse fra den liberale og radikale bevegelsen på 1800-tallet og fargene og forbindes med kamp for demokrati og nasjonal enhet.

Et enda større paradoks blir det når EU flagget vaier sammen med det tyske. EU har nettopp sin opprinnelse som følge av 2. verdenskrig. Europa hadde lidd store menneskelige og økonomiske tap, og fiendskapet mellom stormaktene Tyskland og Frankrike hadde vært markant. Det var for å kunne ivareta og bygge på en fredelig sameksistens at Robert Schuman den 9. mai 1950 presenterte et forslag til dannelsen av et organisert Europa, det som senere ble til Europas forente nasjoner.

Bildet blir et strålende symbol på arbeidet for fred, for demokrati, for viktigheten av å lære av historien. Og ikke minst at er vi ikke våkne, er det alltid krefter som er parate til å innta og overta.

Det er nettopp oppslutningen om de demokratiske verdiene som har gjort at folk har reagert mot AfD med mishagsytringer og demonstrasjoner. Det er viktig å glede seg over at den store majoriteten av velgermassen ikke tilhører denne ytre høyrefløyen og bruker ytringsfriheten til å stå opp for sitt engasjement.

Utviklet av: Folkebadet.no